vere i London. Han står i forbindelse med maffiaen, der, som De vet, er et hemmelig selskap, som ikke engang viker tilbake for mord, når det gjelder å fremme sine formål. Nå ser De hvorledes det begynner å lysne. Den andre fyren er sannsynligvis også en italiener og medlem av maffiaen. Han må ha forgått sig på en eller annen måte, og Pietro må være blitt valgt til å gjøre det av med ham. Sannsynligvis er det fotografiet vi fant i den døde manns lomme, billedet av denne mann. Pietro har villet ha det for hånden for ikke å drepe en feilaktig person. Han følger ham i hælene, ser ham gå inn i huset, venter utenfor, og under basketaket med ham har han selv fått dødsstøtet. Hvad mener De om dette, hr. Holmes?»
«Ypperlig, Lestrade, aldeles ypperlig» eie han. «Men jeg fikk ikke riktig tak i hvad De mente om ødeleggelsen av disse bystene!»
«Bystene! De kan ikke få de bystene ut av Deres hode. Men det er jo ganske uvesentlig det der. Et lite tyveri, 6 måneder i det høieste. Det er morderen det gjelder, og jeg kan fortelle Dem at jeg har alle tråder i min hånd.»
«Og det neste skritt er?»
«Ganske liketil. Jeg skal få Hill med mig ned i det italienske kvarter, finne mannen, hvis fotografi vi har, og arrestere ham for mord. Vil De gå med?»
«Jeg tror ikke det, Jeg tenker vi kan nå målet på en lettere måte. Jeg kan ikke si det for sikkert, fordi altsammen beror på — ja på en
