spesialist, begge er kommet til det resultat at disse høist merkverdige tilfelle, som har tatt en så sørgelig ende, mere er å tilskrive vanvidd enn overlagt forbrytelse. Noen annen forklaring enn sinnsforvirring kan neppe være mulig.»
«Pressen, Watson, er overmåte nyttig for den som forstår å bruke den. Hvis De er ferdig vil vi kjøre tilbake til Kensington for å høre hvad chefen hos brødrene Harding kan fortelle oss.»
Hr. Harding viste sig å være en kvikk liten mann med et klart hode og en rapp tunge.
«Ja, jeg har lest om det i aftenavisene. Hr. Horace Harker er en av våre kunder. Vi skaffet ham bysten for et par måneder siden. Vi bestilte tre stykker av samme sort hos Gelder & Co. Nu er de solgt alle sammen. Til hvem? Å jeg tenker jeg skal kunne si Dem det, når Jeg ser igjennem vår salgskonto. Ja her har vi det. En til hr. Harker, som De ser, en til hr. Josiah Brown, Laburnum villa, Chiswick, og en til hr. Landeford, Lower Grove Road, Reading. Nei, jeg har aldri sett den fyren, som De her viser mig billedet av. En vilde ikke ha glemt ham, tror De vel? for jeg har sjelden sett et hesligere fjes. Om vi har noen italienere i vår tjeneste? Ja, vi har en hel del blandt våre arbeidsfolk og pussere. Ja, dette er en underlig sak, og jeg håper De vil fortelle mig det, hvis det skulde komme noe ut av Deres undersøkelser.»
Holmes hadde notert adskillig, mens hr.
