«Det tror De ikke for alvor.»
Holmes smilte.
«Gjør jeg ikke? Nei, muligens ikke. Men jeg er sikker på at det vil interessere hr. Horace Harker og «Central Press»s abonnenter.
Nu, Watson, vi har et langt og besværlig dagsarbeide for oss. Det vil glede mig, Lestrade, om De vilde se opom til oss i Baker Street i eftermiddag kl. 6. Inntil da skulde jeg gjerne ville beholde dette fotografi, som er funnet i den døde manns lommer. Det er mulig at jeg kommer til å be om Deres følge og bistand ved et lite foretagende som må utføres i natt, hvis mine formodninger skulde vise sig å være riktige. Farvel så lenge og lykke til!»
Sherlock Holmes og jeg spaserte bort til High Street, hvor han gikk inn i Brødrene Hardings butikk, der hvor bysten var kjøpt. En ung ekspeditør gav oss den beskjed, at hr. Harding ikke kom hjem før i eftermiddag, og selv var han ny i forretningen og kunde ikke gi oss noen oplysninger.
Holmes så skuffet og misfornøiet ut.
«Nå ja, vi kan jo ikke vente, at alle ting skal gå aldeles som vi vil, Watson,» sa han endelig. «Vi får komme igjen i eftermiddag og se om vi da kan treffe hr. Harding. Som De nok har merket, prøver jeg å komme efter hvor disse bystene er fabrikert for derved muligens å finne en løsning på gåten. La oss kjøre bort til hr. Morse Hudson i Kensington Road og se om vi kan få vite noe hos ham.»
