sa Lestrade. «Den er funnet i haven foran et ubebodd hus i Campden House Road. Den var slått i stykker. Jeg skal akkurat gå dit og se på den. Blir De med?»
«Naturligvis. Jeg må bare se mig litt om her først.»
Han undersøkte gulvteppet og vinduet.
«Fyren må enten ha hatt meget lange ben eller være en overmåte energisk person,» sa han. «Det må sandelig ha vært vanskelig å klyve op på den karmen og åpne det vinduet. Å komme tilbake igjen var forholdsvis lett. Går De med og ser på restene av Deres byste, hr. Harker?»
Den mistrøstige journalist hadde imidlertid satt sig ved skrivebordet.
«Jeg må se om jeg kan gjøre noe ut av det allikevel,» sa han, «skjønt jeg er ikke i tvil om at de første aftenaviser allerede er fulle av nyheter om det. Men sånn er det bestandig med mig. De husker da tribunen falt ned i Doncaster? Jeg var den eneste journalist som var til stede på tribunen, men min avis var den eneste som ikke hadde beretning om begivenheten; jeg var for opskaket til å kunne skrive om det. Og nu er jeg forsent ute med et mord som er begått på min egen trapp!»
Da vi gikk ut av døren, hørte vi hans penn skrape henover papiret.
Det sted hvor den knuste bysten var funnet var bare et par hundre skritt borte. For første gang så vi disse levninger av den store
