HISTORIEN OM
CHARLES AUGUSTUS MILVERTON
Det er gått år siden den begivenhet hendte som jeg her vil fortelle om, men ikke desto mindre kvier jeg mig for å komme tilbake til den.
I lang tid vilde det ha vært umulig å offentliggjøre historien, hvor taktfull man enn kunde ha ønsket å være. Men nu da hovedpersonene er utenfor de menneskelige lovers rekkevidde, og når der vises tilbørlig diskresjon, kan den fortelles uten at noen har skade av det. Den kommer til å skildre et fullstendig enestående tilfelle både innenfor Sherlock Holmes' og min egen praksis.
Leseren må undskylde at jeg undgår å nevne datoen eller enkelte andre ting som måtte kunne bringe ham på spor efter den virkelige begivenhet.
Holmes og jeg hadde vært på en av våre spaserturer om eftermiddagen og kom hjem ved sekstiden. Det var en kald vinterdag. Da Holmes skrudde op lampen, falt lyset på et kort på bordet. Han så på det og kastet det derefter på gulvet med en ytring av misfornøielse.
Jeg tok det op og leste:
