i disse dagene fordi det ingenting er å fortelle. Selv ikke denne meddelelsen fra Paris hjelper oss stort.»
«Det må da være den avgjørende forklaring hvad hr. Lucas' død angår.»
«Hans død er en ren tilfeldighet — en hverdagslig sak sammenlignet med vår virkelige opgave, som er å finne dette dokumentet og forebygge en europeisk katastrofe. Bare én viktig ting er hendt i disse dagene, og det er at ingenting er hendt. Jeg får meldinger nesten hver time fra regjeringen, men man kan ikke merke noe uro på noe hold i Europa.
Hvis brevet var kommet på vidvanke — nei, det er det ikke — men hvor er det så? Hvem har det? Hvorfor blir det holdt tilbake? Dette er et spørsmål som hamrer i hjernen min. Var det da virkelig et treff at Lucas fant sin død den kvelden da brevet forsvant? Fikk han fatt i det? Hvis så var, hvorfor er det da ikke blandt papirene hans? Tok hans vanvittige hustru det med sig? Hvis så er, er det da i hennes hus i Paris nu? Hvordan kan jeg da lete efter det uten å vekke det franske politis mistanke? Det er en sak, kjære Watson, hvor loven er like farlig for oss som forbryterne er. Alle er mot oss, og de interessene som det dreier sig om, er uhyre. Kunde det lykkes mig å opklare saken, vilde det sette kronen på mitt livs verk.
Men der har vi den siste meldingen fra fronten!»
