Førsteministeren reiste sig fra sofaen.
«Hvad De sier er fullstendig logisk, hr. Holmes. Jeg føler at saken faktisk er ute av vår hånd.»
«For å kunne få et utgangspunkt, så la oss forutsette at brevet blev tatt av piken eller tjeneren.»
«De er begge gamle og pålitelige tjenere.»
«Jeg forstår Dem slik at soveværelset ligger i tredje etasje, at det ingen adgang er utenfra og at ingen kunde komme der op innenfra uten å bli sett. Det må da være noen i huset som har tatt det. Hvem vilde så tyven bringe det til? Til en eller annen av de mange internasjonale spioner og hemmelige agenter, navnene på dem kjenner jeg så noenlunde godt. Det er tre som særlig kan sies å være de ledende innen profesjonen. Jeg vil begynne undersøkelsene med å skaffe rede på om alle er på sin post. Hvis en av dem skulde mangle for øieblikket — og især hvis han er forsvunnet siden igår aftes — kan vi derved kanskje danne oss en mening om hvor dokumentet har tatt veien.»
«Hvorfor skulde han være borte?» spurte sekretæren. «Han vil ganske sannsynlig ha bragt brevet til en legasjon her i London.»
«Det tror jeg ikke. Disse agentene arbeider fullstendig uavhengig, og de står ofte i spent forhold til legasjonene.»
Førsteministeren nikket bekreftende.
«Jeg tror De har rett, hr. Holmes. Et så verdifullt bytte vilde han nok bringe til hoved-
