av oss å vente at De skal påta Dem saken med mindre vi gir Dem vår fulle fortrolighet.»
«Jeg er enig med Dem,» sa den yngre statsmannen.
«Jeg vil da snakke like ut med Dem, i full tillit til Dem og Deres kollega, dr. Watson. Jeg vil også appellere til Deres fedrelandskjærlighet, for jeg kunde ikke tenke mig en større ulykke for landet enn at denne saken skulde komme for offentligheten.»
«De kan trygt stole på oss.»
«Brevet er altså fra en utenlandsk fyrste som er blitt bragt ut av fatning av de nyeste begivenhetene i den engelske kolonialpolitikk. Det er skrevet i hast og utelukkende under vedkommendes eget personlige ansvar. De undersøkelser som er anstilt, har godtgjort at hans ministre ingenting kjenner til saken. På samme tid er det avfattet på en så uheldig måte, og visse uttrykk har en så utfordrende karakter, at offentliggjørelsen uten tvil vilde føre til å skape en meget farlig stemning her i landet. Det vilde bli en slik gjæring at jeg ikke tar i betenkning å si at innen en uke efter offentliggjørelsen vilde landet være innviklet i storkrig.»
Holmes skrev et navn på en papirstrimmel og rakte den til førsteministeren.
«Ganske riktig. Det er ham. Og det er dette brevet, som gjerne kan påføre oss tusener av millioner utgifter og koste hundretusen soldater livet — dette brevet er det som er blitt borte på denne uforklarlige måten.»
