pike. De er begge pålitelige tjenere, som har vært hos oss i lengere tid. Dessuten kunde ingen av dem vite at det var noe av større betydning enn de almindelige departementale papirene i skrinet.»
«Hvilke andre har kjent til brevet?»
«Ikke noen i huset.»
«Deres hustru visste vel om det?»
«Nei, jeg hadde ikke sagt noe til henne før jeg opdaget idag morges at dokumentet var borte.»
Førsteministeren nikket bifallende.
«Jeg har lenge kjent til Deres store pliktfølelse» sa han. «Jeg er overbevist om at når det gjaldt en hemmelighet av så stor betydning, vilde De ikke røbe den til Deres aller nærmeste.»
Sekretæren bukket.
«Det er riktig. Før imorges hadde jeg ikke nevnt et ord om denne saken til min hustru.»
«Kan hun ha gjettet sig til det?»
«Nei, hr. Holmes — hverken hun eller noen andre.»
«Har De tidligere mistet noe dokument?»
«Nei.»
«Hvilke personer i England har kjent til at dette brevet eksisterte?»
«Alle medlemmer av regjeringen fikk underretning om det igår. Men den taushetsplikt som alltid er påbudt angående regjeringens forhandlinger, blev ytterligere innskjerpet ved en alvorlig advarsel fra førsteministeren. Herre Gud,
