nedenunder, kan vi kanskje hjelpe hverandre litt med å kaste lys over denne sørgelige saken.»
Et minutt efter befant vi oss nedenunder i dagligstuen sammen med den lite tiltalende doktoren.
«Nå?» sa han.
«Først vil jeg at De skal vite at jeg ikke er engasjert av lord Mount-James, at min sympati i denne saken ikke er med denne herre. Når en mann er forsvunnet, er det min plikt å forsøke å få rede på hans skjebne; men når jeg har gjort det, er jeg også dermed ferdig med saken, og så vidt det ikke er tale om noen forbrytelse, er jeg langt mere tilbøielig til å dysse ned private skandaler enn til å offentliggjøre dem. Hvis det, som jeg tror, ikke foreligger noen forbrytelse, kan De absolutt stole på min taushet og min bistand til å hindre at saken kommer i avisene.»
Doktor Armstrong gikk raskt bort og trykket Holmes' hånd.
«De er en bra mann,» sa han. «Jeg har gjort Dem urett. Jeg takker Gud for at mine skrupler over å la stakkars Staunton være ganske alene i denne tilstand bragte mig til å kjøre tilbake, og at jeg på denne måten gjør Deres bekjentskap.
Da De alt vet så meget, er situasjonen lett å forklare.
For et halvt års tid siden bodde Godfrey Staunton en stund i London, hvor han blev meget forelsket i sin vertinnes datter, som han også giftet sig med. Hun var like så god som
