«En opriktig og ærlig motstander er doktoren,» sa Holmes. «Nåvel, han vekker min nysgjerrighet, og jeg må virkelig vite mere om ham før jeg slipper ham.»
«Vognen hans holder for porten,» sa jeg. «Nu stiger han inn. Jeg så at han kikket op til våre vinduer i det samme. Skal jeg prøve min lykke på sykkelen?»
«Nei, nei, kjære Watson! Med all aktelse for Deres skarpsindighet tror jeg imidlertid ikke at De kan måle Dem med den verdige doktor. Jeg tenker at jeg kanskje kan komme til et resultat ved å gå litt på egen hånd idag. Jeg tror at jeg må overlate Dem en stund til Dem selv, da synet av to snusende fyrer på landsbygden vil vekke mere opmerksomhet enn jeg bryr mig om. De vil uten tvil finne noen severdigheter i denne gamle byen, og jeg håper å kunne bringe Dem en heldigere rapport idag enn igår.»
Enda en gang skulde min venn imidlertid bli skuffet. Han kom tilbake om kvelden trett og misfornøid.
«Jeg har kastet dagen bort, Watson. Da jeg altså visste i hvilken retning doktoren kjørte, har jeg brukt dagen til å besøke alle landsbyene på den siden av Cambridge og intervjue sjappeverter og andre sladderkjerringer. Jeg har ikke vært så få steder: Chesterton, Histon, Waterbeach og Oakington er alle sammen blitt undersøkt, men uten resultat. Det daglige syn av en lukket vogn med to hester for, kunde neppe
