strong. Han holdt min venns kort i hånden og så ikke noe videre henrykt ut over vårt besøk.
«Jeg har hørt Deres navn, hr. Sherlock Holmes, og kjenner til Deres levevei, som jeg på ingen måte sympatiserer med.»
«I det stykke vil De finne en meningsfelle i enhver forbryter i landet,» sa min venn rolig.
«For så vidt Deres bestrebelser er rettet mot å stanse forbrytelsen, må De selvfølgelig ha alle fornuftige menneskers støtte, skjønt jeg ikke er i tvil om at det offentlige maskineri er fullt tilstrekkelig for formålet. Deres virksomhet ligger imidlertid mest åpen for kritikk hvor De blander Dem op i privatfolks hemmeligheter og roter op i familieanliggender, som det var best at ingen rørte ved, og når De forstyrrer folk som har det mere travelt enn De selv. Nu skulde jeg f. eks. arbeide på en avhandling i steden for å snakke med Dem.»
Javel, doktor, men det kan allikevel hende at samtalen er mere viktig enn avhandlingen. Jeg vil bare få lov til å si Dem at vi nettop gjør det motsatte av hvad De meget riktig klandrer, idet vi nettop forsøker å hindre at saker av privat karakter blir fremlagt for offentligheten, hvad som ikke kan undgåes når politiet har fått fingrene sine i dem. De må simpelthen betrakte mig som en irregulær pioner, som går foran landets regulære politi. Jeg er kommet for å spørre Dem om hr. Godfrey Staunton.»
«Hvad er det med ham?»
«De kjenner ham, ikke sant?»
