det finnes i verden. Men Godfrey er en fin gutt — en rettskaffen gutt. Ikke for alt i verden vilde han forråde sin gamle onkel. Nå ja, gjør Dem riktig umak, hr. detektiv! Ikke spar noen møie for å finne ham. Hvad betalingen angår, så kan jeg jo alltid ofre en femmer eller til og med en tier, vet De.»
Men noen oplysninger om sin nevø, hvis privatliv han ikke kjente det ringeste til, kunde den rundhåndede gnier ikke gi. Vår eneste ledetråd var telegramstubben, og med en kopi av den i hånden begynte Holmes sine undersøkelser. Vi var blitt kvitt lord Mount-James, og Overton var gått for å underrette de andre medlemmene av laget om ulykken som hadde rammet dem.
Telegrafkontoret var like ved hotellet. Vi stanset utenfor.
«Det er da verd et forsøk, Watson,» sa Holmes. «Hadde vi en fullmakt, kunde vi selvfølgelig forlange å få se telegrammene, men se, det har vi altså ikke enda. Men jeg tenker ikke at de husker ansikter på et så travelt sted. La oss våge det.»
«Jeg vil nødig uleilige Dem,» sa han i sin blideste tone til den unge damen bak gitteret, «men det er en liten misforståelse med et telegram jeg sendte igår. Jeg har ikke fått noe svar, og jeg er redd for at jeg kanskje kan ha glemt å sette navnet mitt under. De kunde vel ikke si mig om så var tilfelle?»
Den unge damen bladet i telegramblankettene.
