var sportsmann med liv og sjel, og han vilde ikke gått fra oss nå, hvis han på noen måte hadde kunnet la det være. Nei, jeg føler på mig, at han er gått sin vei for bestandig, og at vi aldri får se ham mere.»
Sherlock Holmes hørte med største opmerksomhet på denne underlige fortelling.
«Hvad har De foretatt i saken?» spurte han.
«Jeg telegraferte til Cambridge for å få vite, om noen hadde sett noe til ham der. Jeg har også fått svar. Men ikke en sjel har sett ham.»
«Kunde det ha vært mulig for ham å vende tilbake til Cambridge?»
«Ja, det er et nattog, som går et kvarter over elleve.»
«Men så vidt De kan skjønne har han ikke tatt det?»
«Nei, han har ikke vært sett der.»
«Hvad gjorde De så?»
«Jeg telegraferte til Lord Mount-James.»
«Hvorfor til Lord Mount-James?»
«Godfrey er foreldreløs, og Lord Mount-James er hans nærmeste slektning — hans onkel tror jeg.»
«Nei jaså. Dette var en interessant oplysning. Lord Mount-James er en av de rikeste menn i England.»
«Ja, det har jeg hørt Godfrey si.»
«Og Deres venn var nær beslektet med ham?»
«Ja, han var hans arving, og den gamle knarken er snart åtti — og full av gikt. De sier han
