mistenkelige bokskap. Det var en simpel, men meget virkningsfull fremgangsmåte.
Så gikk jeg ned og fikk rede på, i Deres nærvær, Watson, uten at De forstod hvor jeg vilde hen, at professor Corams matporsjoner hadde øket, hvilket selvfølgelig måtte være tilfellet, når han skulde mette en person til. Derpå gikk vi op i professorens rum igjen, og ved å velte sigarettesken fikk jeg en ypperlig oversikt over gulvet og var i stand til å se ganske tydelig, av spor i sigarettasken, at fangen i vårt fravær var kommet ut fra sitt gjemmested.
Ja, Hopkins, nå er vi altså kommet til Charing Cross, og jeg ønsker Dem til lykke med at Deres sak blev bragt til så heldig en avslutning. De skal formodentlig op til hovedstasjonen.
Og så tenker jeg, Watson, at De og jeg kikker innom den russiske legasjon.»
