Side:Christian Frederiks Dagbok.djvu/276

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest
267
CHRISTIAN FREDERIKS DAGBOK 1814

til at skrive til ham et brev om dette emne, slik som han fortjente det, og det var mig endnu mere magtpaaliggende at berigtige de meninger som de herskere som hadde sendt underhandlere til Norge, kunde ha om min handlemaate og de bevæggrunder som hadde ledet den.—

Jeg lot min tale, som blev oplæst i Stortinget i Kristiania den 7de oktober, oversætte paa fransk, og jeg skrev et brev til keiseren av Rusland, til kongen av Prøisen og keiseren av Østerrike, og der sier jeg dem, at jeg skyldte deres interesse for Norges sak likesaa meget som mig selv at fremstille for dem de bevæggrunder som hadde faat mig til at handle som jeg gjorde. Jeg skrev ogsaa til kongen av Danmark i Wien for at melde ham min ankomst og be om lov til at komme til ham snarest mulig og til at la disse brev, som jeg medsendte kopier av, overbringe de respektive herskere. — Major Brock, som blev sendt som ilbud til Wien, fik sig disse papirer overlevert, men kunde av hensyn til trykningen av talen først reise fra Aarhus den 8de november.

Den 4 til 9 novbr.Straks jeg var kommet, hadde jeg sendt bud til Fladstrand efter mine vogner; men de kom først onsdag den 9de til Aarhus. —

Disse dage fra den 5te til den 10de november gik lystig og paa den behageligste maate i Aarhus, da de gode jyder gjorde alt for at vise sin medfølelse og glæde ved at se mig i sin midte. Dagen efter mit komme var der stor kur hos mig, og da takket jeg dem oprigtig for den venlige mottagelse jeg hadde faat av dem; middag spiste jeg hos stiftamtmanden. Vi gik til domkirken og takket Gud for vor redning; biskopen talte, og igjen spiste vi middag hos stiftamtmanden. Om kvelden moret vi os meget over en udmerket teaterforestilling, som blev git av det dramatiske selskab med en prolog i anledning av mit nærvær; for disse snille mennesker blev det tre aftenselskaper i træk, og aldrig skal jeg kunne takke dem nok for det bryderi som de har hat for min skyld. —

Den 7de november gav jeg til gjengjæld middag for fremtrædende mænd og rangspersoner baade fra byen og landet, og den 8de november var jeg efter at ha set byen og dens offentlige indretninger tilstede ved en middag i klubben, hvor alle var i en ypperlig stemning. —

Den 9de var der en middag hos biskop Birch, som blev dobbelt interessant for mig paa grund av den særlige deltagelse som denne værdige