Side:Christian Frederiks Dagbok.djvu/250

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest
241
CHRISTIAN FREDERIKS DAGBOK 1814

optræden vil svenskerne gjøre sine naboer til sine venner, mens de ikke kan vente at faa andet end altid fiendtligsindede brødre, hvis foreningen kommer istand overensstemmende med Kielertraktaten.—

Hvis denne plan er en altfor vakker drøm, da den er bygget paa det som man ikke mere kjender noget til, nemlig folkeretten, saa vil kanske det norske folk endog taalmodig bøie sig for den svenske konges overhøihet, da han for tiden er saa overmægtig paa grund av sine forbindelser med stormagterne, naar det bare er sikker paa at beholde sin grundlov og sin regjering, slik som den nu er, hvad enten han blev kaldt konge, vicekonge eller regent. Kongen av Sverige kunde bære titel av Norges konge eller beskytter, en aarlig tribut skulde bli utbetalt ham, og ingen rustninger skulde finde sted i Norge uten hans samtykke. Ogsaa denne tingenes tilstand burde sikres av stormagterne, og jeg henleder Deres opmerksomhet paa et forslag som tar hensyn til begge parters ære og interesser. (Dette maatte jeg læse to ganger for ham; men til slut sa han: «Nei, dette gaar ikke“.)

Rikets grundlov, som jeg har svoret at styre efter, og riksforsamlingens erklæring av 19de mai viser mig den holdning jeg skal indta likeoverfor det norske folk, og jeg har den tillid til Dem, mine herrer, at De under Deres forhandlinger ikke kræver noget som er uforenlig med nationens eller min personlige ære; selv om en skjæbne som Frants den førstes ventet mig, vilde jeg altid ønske at kunne si med ham: „Vi har tapt alt uten æren“.

Naar der blir tat hensyn til de givne erklæringer[1]


General Orloff forsikret mig, da han gik, at han vilde tale med de andre utsendinger om at de forbundnes tropper skulde brukes istedenfor de svenske, og jeg la merke til at han interesserte sig sterkt for at hans underhandling skulde lykkes. —


4Under det andet møte med mig som general Orloff hadde idag igjen efter sit ønske, meddelte han mig sit forslag til vaabenstilstand, som indeholdt den hemmelige artikel, at otte dage efterat fæstningerne var rømmet, skulde svenskerne rykke ind der, og saa skulde blokaden hæves paa alle punkter. —

  1. Her er to sider i dagboken ikke utfyldt. Overs.
Christian Frederiks dagbok.
16