Side:Christian Frederiks Dagbok.djvu/247

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest
238
CHRISTIAN FREDERIKS DAGBOK 1814

jeg virkelig vilde sikre dets fremtidige lykke, selv med personlige ofre. —

„Det er“, sa jeg, „desværre noget som jeg tror er uforenlig med en forening med Sverige; men riksforsamlingen kan alene avgjøre dette“. Orloff gjentok, at jeg kunde stille de betingelser jeg vilde; „alt det som De aldrig kunde ha tænkt Dem mulig, og De skal faa det opfyldt ved de fire garantimagters indflydelse”.

Utsendingerne vilde slet ikke motta den indbydelse til middag som jeg hadde git dem, og de hadde forut gjort general Haxthausen sin undskyldning for det. —

Det brev fra kongen av Danmark som general Steigentesch leverte mig, var meget truende og indeholdt følgende seks befalinger:

  1. Hans Majestæt tok tilbake al den magt han hadde git mig, da han sendte mig til Norge.
  2. Jeg skulde, naar jeg hadde faat denne befaling, frasi mig den magt og titel som jeg hadde git mig, og erklære, at da Sverige var gaat med paa alt det som kunde sikre det norske folks selvstændighet, efterat foreningen var kommet istand under Sveriges scepter, holdt jeg mig for helt løst fra mine forpligtelser mot Norge.
  3. Jeg skulde forlate Norge inden fjorten dage efter at ha kundgjort dette og undertegnet mig: prins av Danmark.
  4. Disse fjorten dage skulde brukes til at føre det norske folk tilbake til dets pligter. Kongens kundgjørelse av 20de juni og budskapet til de danske embedsmænd skulde bli offentliggjort.
  5. Fæstningerne skulde overgives til de danske kommissærer, og av dem til de svenske tropper.
  6. „De er ansvarlig med Deres person, eiendom og rettigheter, for at disse befalinger blir utført, og hvis De undlater en eneste av dem, blir vi nødt til at la Dem dømme efter Kongelovens 25de artikel. — Vi byder Dem at rette Dem efter vore befalinger”. —


Dette brev, som klarlig er diktert av Tawast, og som vil ha til følge at jeg ikke mere kan gjøre tjeneste i Danmark, er ikke svar værd, da det kræver at jeg skal vise mig som en usling likeoverfor det norske folk og Europa. La kongen av Danmark dømme mig, la ham gjøre mig arveløs; jeg kan greie mig uten hans gunst, og jeg vil heller