Side:Christian Frederiks Dagbok.djvu/238

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest
229
CHRISTIAN FREDERIKS DAGBOK 1814


Vi har faat den svenske avis, som melder den nyhet at den svenske kronprins er vendt tilbake til Karlskrona den 28de mai.


12Jeg har git befaling til at beleiringsgarnisonerne i fæstningerne Fredriksten og Fredrikstad skal rykke ind i disse fæstninger, og at general Meylænders brigade i Larvik skal forsterkes med 3 bataljoner, hvorav to landevernsbataijoner. — Da Fredrikstens kommandant general Ohme er blit gammel og har hat strid med kaptein Schnitler, festningens ingeniør, har jeg befalt generalmajor Petersen at overta kommandantskapet over festningen som næstkommanderende og gi mig en indberetning om aarsaken til denne strid. —

Da feltmarskalk Essen ikke har villet motta general Schmettaus brev, som kaptein Holsten skulde bringe ham, har jeg med en parlamentær latt sende de officielle aktstykker, grundloven og mit brev til den svenske konge i konvolut fra general Staffeldt til feltmarskalken. —

Vi spiste middag sammen med den engelske gesandt paa Bogstad. Kammerherre Anker var i godt humør; grev Wedel var ganske som ellers, og jeg tviler ikke paa at han har uttalt sig til hr. Morrier, men engelskmanden har faat greie paa hvor han staar. Jeg har talt om bare likegyldige ting med Wedel. —

Ilbudet Due, en artilleriofficer, som igaar kom tilbake fra Trondhjem, har meldt mig den sørgelige nyhet, at vinteren er kommet igjen, at en stor mængde sne har faldt paa Dovrefjeld, i prestegjeldene Lesje og Lom og har voldt indvaanerne et uhyre stort tap av kvæg.

Due hadde selv været i livsfare paa denne tur, da veien var gjort ugjenkjendelig av sneen; nogen menneskeliv er strøket med i dette frygtelige veir, som varte de tre pinsedage. — Jeg venter yterligere efterretning for at hjælpe de stakkars folk. —

Dagene fra 13de til 16de gik ganske rolig; jeg saa den engelske utsending flere ganger, og han syntes altid mere og mere velvillig. Men han vilde ikke gaa med paa at England kunde stanse de fiendtlige skridt som svenskerne i tilfelde maatte foreta. Han ønsket, at Bernadotte, som han kalder ham, var langt væk; men hvorledes skal man greie det — det er saken. —


16Hr. Morrier er reist til Moss og Fredrikshald, og professor Müller er med.—