Side:Christian Frederiks Dagbok.djvu/224

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest
215
CHRISTIAN FREDERIKS DAGBOK 1814


Vi gik alle i kirke for at be Gud se i naade til os. Professor Leganger holdt en ganske vel utarbeidet tale over Himmelfarten, med henblik paa den verdslige trone, og han rettet ogsaa mange vakre ord til riksforsamlingen medlemmer, som de i det hele fortjener. —

Ved middagsbordet sang man en ny sang, og min skaal blev drukket med begeistring; jeg gik ind i de andre saler for at takke gjesterne. Kammerherre Anker forsikret mig, at de mænd som hadde hat en anden mening end flertallet, hadde talt efter sin overbevisning, og at de nu vilde vise sig som likesaa gode fedrelandsvenner som de andre. Jeg forsikret ham om, at jeg slet ikke tvilte paa hans følelser likeoverfor mig, og at det var mig meget kjært at faa en slik forsikring fra hans mund.

Feltmarskalk Essen har sendt mig avskrifter av depescher fra hr. Rehausen om en besluttet blokade av de norske kyster fra engelsk side, og om at Anker var fengslet paa grund av en pengesum som han skyldte i England — dog med den tilføielse, at han var sat paa fri fot, og at han straks skulde reise med skibet Norge. Beretningene bærer et præg av sandhet, som burde faa mig til at frygte det værste; men jeg sætter stort haab til Ankers dygtighet, og at han kanske har forstaat at narre hr. Rehausen. —


20Tidenden om at der er kommet engelske krigsskib til vor kyst, blir bekræftet; men de har endnu ikke, saavidt jeg vet, tat noget skib. En engelsk kutter har bare latt et dansk skib vite at Norge var blokert. —

Jeg fik oversendt rigsforsamlingens beslutninger, nemlig de som vedkommer de opnævnte komitéer, finanserne og de arbeider som er utsat til næste riksforsamling. Jeg har mottat dem for at underskrive dem og straks kundgjøre dem. —

Jeg brukte dagen til at underskrive, og efter middagen opløste præsidenten forsamlingen. Ved denne leilighet gav de som var tilstede, hverandre haanden som brødre og skiltes som venner med gjensidig løfte om ikke at mindes den uenighet som kunde ha været dem imellem. Kommandør Fabricius holdt en kort, udmerket tale ved denne leilighet, som gjorde stor virkning paa tilhørerne. Jeg tror, at det var et optrin om morgenen som fik ham til at gjøre det. Nogen med-