Side:Christian Frederiks Dagbok.djvu/205

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest
196
CHRISTIAN FREDERIKS DAGBOK 1814


15—19Jeg har brukt disse dage til at ekspedere ilbudet til Kjøbenhavn, og jeg har ogsaa git en depeche som er bestemt til kongen av Danmark, til admiral Lütken, som er blit sat paa fri fot — efterat saken med briggerne er blit ordnet — og som tænker paa at reise til Kjøbenhavn. Idet jeg sender Hans Majestæt indberetningerne om beslaglæggelsen av briggerne og min erklæring om samme emne, ber jeg Hans Majestæt en stund sætte sig i mit sted og undskylde det som ikke kunde undgaaes. —

Jeg har anbefalt admiral Lütken som en officer der fortjener at æres og belønnes av Hans Majestæt. Jeg har ogsaa sendt bud om riksforsamlingen og dens aapning, ikke bare til Hans Majestæt, men ogsaa til mine søstre, grev Danneskiold, til Augustenborg og mange andre venner gjennem Falsen.

Jeg har sendt brev til dronningen, mine søstre, min bror og til Bardenfleth med admiralen, som reiser den 20 april.

Jeg har sendt kreditiver med Falsen for at avslutte laan til at betale det korn som er kjøpt i Danmark; om dette har jeg skrevet til etatsraad Kiellerup i Aalborg og til grev Danneskiold og likesaa til stiftamtmand Güldencrone i Aarhus. — Den 19 fik jeg den gode nyhet, at 40 skib med fragt til Norge er kommet til de jydske havner, og at man iler saa meget som mulig med derfra at avsende ladninger med proviant til Norge. Selv regjeringen leverer 100 000 tønder korn for at sælge til privatfolk. Man driver meget paa med at faa sendt penger til betaling inden den fastsatte tid: til den 11te juni. — Vi sender hvad vi kan, ladninger med glasvarer og tømmer, og laanene i Danmark faar greie resten. —

Disse dage har været yderst travle og trættende for mig. —

I riksforsamlingen har man den 15de drøftet hovedpunkterne av eller grundprinciperne for grundloven, nemlig:

1/ At Norge bør være et arvelig og konstitutionelt monarki, selvstændig og udelelig, og at regenten skal ha navnet konge. Om dette punkt, hvis form blev fyldigere end det ellers vilde ha været nødvendig, bare for at imøtegaa et forslag fra et motparti som vilde gi regjeringens chef titelen riksforstander, reiste der sig nogen debat. Hr. Wergeland holdt en nøie gjennemtænkt tale, hvor han kom ind paa næsten alle de forskjellige grundlover, med citater i fremmede sprog;