Side:Christian Frederiks Dagbok.djvu/188

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest
179
CHRISTIAN FREDERIKS DAGBOK 1814

komme til vor kyst med en engelsk flaate — har gjort det mulig for mig at gi næsten halvdelen av den norske hær hjemlov; hver avdelings kadrer skal dog opretholdes, og soldaterne skal ta sine vaaben med sig, saa at de i 3 ganger 24 timer kan være ved sit regiment. Denne befaling er git den


8— Denne dags morgen har jeg ogsaa brukt til at skrive et langt, fortrolig og fredelig brev til den svenske konge, hvori jeg har gjort utførlig rede for grundene til min optræden, og pekt paa den lykkelige fremtid for Nordens folk, hvis Sverige agtet nordmændenes rettigheter og tok hensyn til den offentlige mening hos dette folk som kongen vil gjøre lykkelig —


9Idag har kammerherre Rosenkrantz og stiftamtmand Thygeson drat ut paa sin færd til Kjøbenhavn med instruktion fra mig; begge skal prøve at faa greiet saa godt som mulig med alt det som vedkommer det indre styre — med hensyn til universitetet, de offentlige kasser o. s. v. Rosenkrantz skal optræde mere officielt, Thygeson mere privat. Det kommer an paa hvorledes de blir mottat; jeg venter ikke at den førstes hverv blir godkjendt. En opgave som jeg har git dem, er at lægge et godt ord ind hos kongen for briggerne; jeg har skrevet til ham om at de nok tilhører ham, men at de ikke kan bli sendt tilbake og fratas Norges forsvar. Det vilde være utilgivelig av mig, og jeg har heller ikke dansk mandskap til at bemande dem med. Thygeson skal især gjøre sit til for at faa kom sendt, og jeg har git ham anvisning paa 500 000 daler av den million som det danske finansdepartement har mottat, men endnu ikke brukt. Jeg har skrevet til finansministeren om dette, og jeg har ogsaa skrevet et pent brev til hr. Rosenkrantz; han fortjener ikke saa meget fra min side. — Desuten har jeg skrevet til slegt og venner. —Jeg har bedt kammerherre Eppinger at brevveksle med mig —


10Idag gjorde jeg en tur til Fredrikshald og fandt fæstningen i god stand; jeg gav befaling til at man opretholdt det gode forhold til Sverige og forbindelsen med det, som ikke er avbrutt, — fordi det er til nytte for os. — Disse herrer har forresten en underlig maate at vinde bøn-