Side:Christian Frederiks Dagbok.djvu/167

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest
158
CHRISTIAN FREDERIKS DAGBOK 1814


Feb. 7 dette rike. Dronningen er almindelig elsket og agtet, og hun er blit hilset i teatret med bifaldsrop. Stykket Jacob von Thyboe blev spillet (virkelig et uheldig indfald), og tilhørerne har gjort hentydninger til dagens hændelser. I det hele er stemningen skrækkelig i Kjøbenhavn, og man trodde sikkert, at folkemængden vilde kaste sig over kongens adjutanter, naar de vendte tilbake. Staten er likesom opløst, og der hersker lovløse tilstande. Der er et statsraad; men det har ikke nogen instruks, da man hadde gjort opmerksom paa, at kabinetssekretæren ikke kunde ha sæte der, saaledes som Hans Majestæt vilde det. Dronningen har én gang ført forsætet i raadet, men uten at kaldes regentinde; hun skal ha talt overlegent godt om statens nærværende stilling. Raadet sammenkaldes bare naar Hendes Majestæt befaler det, og det sker aldrig, saa at det intet har at si, og saaledes at styrelsen føres av ministeriet, som er saa forhatt og slet. — Bülow og Jessen gjør alt hvad de vil. —

8 Jeg har været paa Munkholmen; fæstningen er sat i god stand. Det rum hvor Griffenfeldt bodde i 19aar av sit liv, er skrækkelig. Jeg har sørget for at man forsøker at skrive av alt det som er skrevet med hans haand i vinduskarmen. Jeg har set Kristianstens fæstning, som ligger saa daarlig som den bare kan. Militærskolen likte jeg; likesaa artilleriets vintertransportsaker. Jeg har talt med kjøbmændene og gjort dem indlysende hvor nødvendig det er at tænke paa amtets forsyning med levnetsmidler; jeg bad dem om ikke at holde op at tegne sig i den nye laane- og sparebank; ethvert beløp som man tegner for denne indretning, kan bare være til dens gavn. —

9 Jeg har set alle det kongelige selskaps samlinger, og jeg har været paa avskedsbesøk hos general Krogh. Jeg talte nogen ord ved en kur hvor der fremmøtte mange mennesker, og tilsidst drog jeg kl. 6 om aftenen til Røros.

10 Jeg reiste hele natten, og den 10de kl. 1 kom jeg til Røros. Om kvelden var jeg i Storvartsgruben, hvor man gav en av stollerne navnet “Christiansort.* Det er et ganske rart syn at se enslik grubeoplyst av fakler.