Side:Christian Frederiks Dagbok.djvu/165

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest
156
CHRISTIAN FREDERIKS DAGBOK 1814


Feb. 7 tugthuset bør absolut ordnes paa en anden maate; planen er alt lagt, men der er ingen penger. Man vil knytte det sammen med et forbedringshus og en tvangsarbeidsanstalt for tiggere, hvilket altsammen er meget vel uttænkt. Hospitalet er meget godt ordnet. Paa raadhuset saa jeg flere kopier av gamle dokumenter; ildebrand og fiender har ødelagt de fleste originaler. — Jeg saa det rum, hvor Griffenfeldt, den berømte minister, døde; en fuldstændig utplyndring hadde fundet sted, saa at der intet spor var tilbake fra den gamle tid. Domkirken, som er saa navnkundig for sin høie alder, har naturligvis vakt min høieste interesse; jeg saa det i den reneste gotiske bygningsstil opførte høikor, hvor alteret er reist; jeg saa flere papirer med gamle segl, men ellers er der faa særlig gamle mindesmerker igjen og endnu mindre av beretninger derom som har naadd helt ned til vor tid. Den interesse hvormed man ser kirken, blir naturligvis mindsket ved den daarlige maate hvorpaa der sørges for den. —

Vi spiste middag hos general Krogh. —

Om eftermiddagen gjestet jeg det kongelige videnskapsselskap. Vicepræces holdt en tale som jeg svarte paa saa godt jeg kunde, men meget hjertelig, da dette selskaps velgaaende ligger mig meget paa hjerte. — Om kvelden spiste vi hos biskoppen, og jeg spilte et parti l’hombre. Ved bordet blev der sunget en sang som biskoppen hadde skrevet, og hvori der tydelig var gjort hentydninger til den krone som ventet mig. —

Major Brock kom idag tilbake fra sin reise til Danmark og bragte mig kopierne av Rømers meldinger, altsaa intet av det som kræves til offentliggjørelse. Han satte mig ind i alt det som var gaat for sig i Danmark. For det første hadde kongen gjort sig kjendt med alle de forslag som jeg hadde gjort ham. Følgen av den beslutning at jeg i værste fald vilde sætte mig i spidsen for det norske folk som dets høvding eller konge, var, at fredsunderhandleren Bourke hadde faat ny fuldmagt til, om det krævdes, at avstaa hele Norge. Prinsen av Sverige, som først hadde negtet enhver underhandling, gik tilslut med paa det, og kaptein Lilienskjold, som overbragte denne nyhet, meddelte Bourke dette underveis; men denne reiste videre uten at faa nye instrukser og uten at synes at bry sig noget videre om den ændrede stilling. Den samme kaptein Lilienskjold reiste til Middelfart til kongen og bad ham