Side:Christian Frederiks Dagbok.djvu/151

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest
142
CHRISTIAN FREDERIKS DAGBOK 1814


Jan. 19til kommissionen; en stor vanskelighet er mangelen paa møller; og jeg raadet til at lage haandkværner.

Den svenske avis indeholder forordningen om styret i Holsten og proklamationen til holstenerne, hvori det sies, at Sverige tar hertugdømmet i besiddelse som erstatning, indtil Norge er avstaat. Daarlige utsigter for Holsten. De svenske tropper paa vor grænse blir forstærket, men jeg er viss paa at de ikke angriper, før de har prøvet alt — med list og foreløbige underhandlinger.


20Tidender fra Sverige melder, at isen har lukket alle havner, at alle de engelske krigsskib er vendt tilbake til England; svenskerne ser heri et varsel om at de har skiftet mening om Norge. — En nordmand, som kommer fra Gøteborg, forsikrer, at der raader stor forvirring hos den svenske regjering. Kronprinsen gjør ofte om igjen hvad kongen tillater. Denne prins opfattes i Sverige som regel som den helt hvem man alene skylder seirene over Napoleon; adelen derimot ser, ikke uten misnøie, i ham sin herre. — Hr. Gers, en svenske som lever i England, og som av mig har faat lov til at drage til England gjennem Norge, har været hos mig idag, efterat han har gjort handelsforretninger her; han saa ut til at være venligsindet, og han talte om det korn som han vilde sende fra Leith til Bergen. Vi faar se, om han ikke er som alle andre svensker. Briggerne er blit underrettet om isforholdene, og ekspeditionen til Kattegat er følgelig utsat. Advokat Morgenstierne er blit utnævnt til marinens auditør; hans dygtighet maa nu faa en til at glemme det mislige forhold som i sin tid kostet ham hans stilling som dommer.


21, 22 og 23 januarhændte der intet nævneværdig.

Man har gjort et meget heldig forsøk med at skaffe kanonhjulene et slags slædemeier, som kan tages bort, naar tøveiret er i veien for at bruke dette underlag. Med denne ordning og noget vinterunderlag kan ethvert batteri komme frem hvorsomhelst.

Det har faldt i min lod at benaade tre dødsdømte, som var indstillet til benaadning av høiesteret. Den ene var en mand som hadde dræpt sin elskede av skinsyke, den anden en pike som hadde dræpt sit barn i fortvilelse og den tredje en kirketyv. Den første er uten