Hopp til innhold

Side:Caspari Polemiske sonetter.pdf/51

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest

47.

Du stakkels Digter i en Slægt, som enes
i Selvbeundring mere end naiv,
hvem Verdensløbet kun er et Stativ
for egen Skaberaands: „Noch nie Gesehnes!“ —

Og hvor det Enige igjen forgrenes
i Nationalitens Strid og Kiv,
hvor selv det mindste Folk-Diminutiv
som Crême du Crême af sine Sønner tjenes.

Du stakkels Skald, som i et Folk blev til,
der fik sin Daab i Libertets-Typhonen,
Forældre, Fortid, Minderne foruden.

Hvem det at styre halvveis er et Spil
paa børnevis, hvor hver vil bære Kronen:
„Først prøver jeg den, og saa prøver du den!”