Hopp til innhold

Side:Caspari Polemiske sonetter.pdf/42

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest

38.

Hvor er du Tid med Ungdomsblod i Aaren,
med gothisk Himmelflugt i al din Daad?
Hvor er du Slægt, som Vismænd kalde kaad,
fordi de se dig smile gjennem Taaren?

Dit Smil, din Graad var Solregns Guld om Vaaren;
nu skjuler Smilet tit kun indre Graad,
nu magter Taaren knapt at gjøre vaad,
saa er den tørret af en graatung Morgen.

Hvor er du? Død og under Hvælvet jordet,
o Margaretha, i din Ungdomsdrøm!
og Reflektionens Haand har lukt dit Øie,

Dog kunde Livets dybe Ve dig bøie,
og derfor skjælver end i stille Strøm
hin Frelsens Stemme over dig fra Koret.