Hopp til innhold

Side:Bull Oinos og Eros.pdf/55

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest
men chateauets eier, som faar sé den,
finder, den faar sole sig saalænge —
der er noe rart, ’urolig’ véd den,
noe ungt, som gjør, at den bør hænge!

Ja! Igjennem hylsteret paa druen
kan en dreven, underfundig bille
sé den spæde lille elvefruen,
— hun, som netop svor at sitte stille ―
hvirvle gjennem lyset, smægte, stræbe,
uten mer at ane hvor hun èr,
med et deiligt uttryk om sin læbe
af forvildet, smerteligt begjær!

Det er dèrfor, druen ikke plukkes,
det er dèrfor, frugtens skjære saft
ikke helt kan samle sig, og lukkes
i sin rolige og klare kraft!
Du er grunden, arme lille kvinde ―
alt er villig til at hvile nu
bakom druens moderlige hinde ―
alt har fundet fæste, uten du!