Hopp til innhold

Side:Bull Oinos og Eros.pdf/115

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest
De stod og lo sig omtrent fra vettet,
de dumme, djævelske drengene,
for i det seige og sure nettet
blev den forsmædelig hængende
i tyve timer!

Nu kan den stedet, og runder træet —
den vét at himmelens chef kan slaa —
faar han først synderen over knæet
blir sessen svullen og grøn og blaa
for lange tider!
— — — —

Dér ligger teigen med røsesteiner,
en vang, en utfattig ljaa har slaat,
og langs med skigarden brændte bregner —
jo, hér er løipen, den tidt har gaat
i gamledage!

Men bakom duggede engetufter
staar skogen hikket og uten lyd,
og maanen aander, og kjender dufter
af vekst og vissning, af død og fryd,
saa trist, saa lifsens — —