Hopp til innhold

Side:Bull Oinos og Eros.pdf/113

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest
Men skjønt den gjerne vil glæde, spurter
den sky og fort og urolig frem,
for hængelavet og lodne urter
befamler graadig og blødt dens bræm
i varme natten!

Ak, dén, som nylig paa engen speilet
smaa blaa sirener i guldet, klart,
faar lange tjafser af lavet kveilet
om skivekanten, og ruller snart
aldeles skjægget!

Paa kryds og tvers over næsen limer
sig blomstertjære og gjøkespy,
og sevjedraaper og kvaestrimer,
de render baade fra næ og ny,
og maanen sturer:

At bli lidt lurvet og tufs og loen
tør være sundt for en lyrisk aand,
men tænk om dværgene, tænk om noen
af tuftepikerne saa den saan,
— det var jo pinlig!