155
Knut Strand tier.
«Aa det blir itte mer med di heil med alt det andre,» siger han isnende. «Det ryk overende alt ihop.»
Sønnen kom bort og rakte Haanden frem.
«Far!» sagde han.
«Nei!» svared Knut Strand. «Kom itte mer med sa! Gjør dig færdin aa bli med opover. Je ska faa andre teil aa greie for dig her!»
Thore Strand stod ligblek.
«Da gaar je aat Sjøem Far,» siger han med bristende Maal.
Knut Strand retted sig. Det høgnæsede Ansigt med de jernfaste Linjer var ubevægeligt, Øinene som skinnende Is.
«Gjør akkorat som Du vil; men Bruket ska slutte, aa imorraa reser je,» svared han, vendte sig og gik.
Sønnen stod med opspilede Øine og stirred. Han hørte Entredøren smelde i, hørte de tunge Trin Trappen ned.
Saa kom han hen over Sengen, hikstende og hulkende som et Barn.
Dagen efter gik Knut Strand først til Banken og derfra til en Advokat efter Bankens Anvisning. Med denne kom han overens om Brukets Afvikling. Samme Kveld reiste han og Sønnen med Jernbanen til Grundset og derfra med Hest videre opigjennem de stille Bygder.