Side:Brandt - Forelæsninger over den norske Retshistorie 2.djvu/187

Denne siden er korrekturlest

til Lagmand saavel for Byen som for Landet. Derimod kan det nok synes paafaldende, at der ikke i de ældste Love nævnes særskilte Nævndermænd for Byerne, da det jo maa synes lidet rimeligt, at en Stad som Bergen alene skulde repræsenteres ved Mændene fra Hørdafylke, og Nidaros alene ved Mændene fra Strindafylke. Men i sig selv bliver dog ikke dette mere unaturligt, end at en Stad som Stavanger skulde savne egen Repræsentation, hvilket var Tilfældet endog indi det følgende Tidsrum. Den Bemærkning, at den forstærkede Repræsentation for Hørda- og Rygjafylke ved Gulatinget netop kan have haft sin Grund i, at Bergen og Stavanger har været indbefattede derunder, – modsiges i en ved Sammenligningen med Frostatinget, hvor Strindafylke ikke alene ikke var stærkere repræsenteret end de øvrige Fylker, men, som en af de indtrønderske Fylker, endog havde en Tredjedel færre Nævndermænd end de udtrønderske^[1].

Men selv om man, hvad der synes at være antageligst, gaar ud fra, at Byerne indtil henimod Udgangen af det 13de Aarh. har hørt sammen med Landdistriktet under det almindelige Lagting, synes det dog ikke at kunne betvivles, at der altid fra Byen har været opnævnt Nævndermænd, og at disse maa have øvet overvejende Indflydelse paa Afgjørelsen af de Sager, som hørte under Bylovens Omraade. Under anden Forudsætning synes den skarpe Adskillelse^[2], der gjøres mellem

↑ Jfr. Munchs Hist. II. S. 1000 og 1009–10. Hertzberg, den norske Proces S. 180–81. Keysers Skr. II. S. 180.
↑ B. R. 42: Bjarkeyjar-réttr er á fisknesi hverju ok í sildveri ok í kaupførum. Ef menn berjast i kaupførum ok sættast þar, þá á stýrimaðr þann rétt at taka, sem konungr í kaupangi, en hásetar þann rétt, sem bœjarmenn taka í kaupangi. En ef þeir koma til kaupangs þess, er Bjarkeyjar-réttr er í, at úbœttn, þá á konungr ok bœjarmenn þann rétt at taka, jafnt sem innan bœjar væri gert, nema þeir hafi sættst áðr. – F. L. X. 32: Ef þat mál skal sœkja í heraði, sem gert er í kaupangi, þá skal sœkja at Frostuþings-rétti, ok dœma um at Bjarkeyjar-rétti. En ef þat mál skal sœkja í kaupangi, er gert er í heraði, þá skal þat sœkja at Bjarkeyjar-rétti, en dœma um at Frostuþings-løgum, ef á dóm kemr. – G. L. 120: Alt þat, er í kaupangri er gert, þá skal þat at kaupangrs-rétti skipta Alt þat, er at heraðs-rétti er gert, ok hvarfor vár í milli heraðsmanna, þá skal þat alt at heraðs-rétti sœkja.

[1] Jfr. Munchs Hist. II. S. 1000 og 1009–10. Hertzberg, den norske Proces S. 180–81. Keysers Skr. II. S. 180.

[2] B. R. 42: Bjarkeyjar-réttr er á fisknesi hverju ok í sildveri ok í kaupførum. Ef menn berjast i kaupførum ok sættast þar, þá á stýrimaðr þann rétt at taka, sem konungr í kaupangi, en hásetar þann rétt, sem bœjarmenn taka í kaupangi. En ef þeir koma til kaupangs þess, er Bjarkeyjar-réttr er í, at úbœttn, þá á konungr ok bœjarmenn þann rétt at taka, jafnt sem innan bœjar væri gert, nema þeir hafi sættst áðr. – F. L. X. 32: Ef þat mál skal sœkja í heraði, sem gert er í kaupangi, þá skal sœkja at Frostuþings-rétti, ok dœma um at Bjarkeyjar-rétti. En ef þat mál skal sœkja í kaupangi, er gert er í heraði, þá skal þat sœkja at Bjarkeyjar-rétti, en dœma um at Frostuþings-løgum, ef á dóm kemr. – G. L. 120: Alt þat, er í kaupangri er gert, þá skal þat at kaupangrs-rétti skipta Alt þat, er at heraðs-rétti er gert, ok hvarfor vár í milli heraðsmanna, þá skal þat alt at heraðs-rétti sœkja.

[1]

[2]