Side:Brandt - Forelæsninger over den norske Retshistorie 2.djvu/134

Denne siden er korrekturlest

Ejeren derved er tilføjet, samt Ejerens Stilling i Samfundet Derhos skulde Brugeren give Erstatning og stod i ethvert Tilfælde til ubetinget Ansvar for Tingen.^[1] – For ulovlig at tage Færgen ved et offentligt Færgested sætter M. L. VII. 47 en Bod af 1 Mark til Deling mellem Kongen og Færgemanden.

Chr. IV. L. har ganske fulgt Landsloven; Boden for Ejeren, der tager den laante Ting fra Laantageren før den aftalte Tid, er her sat til 1 Mark, og for Laantageren, som beholder den laante Ting længere end aftalt, paa det ene Sted til 1 Mark og paa det andet Sted til ½ Mark.

Med Hensyn til fast Gods gjorde de gamle Love ingen væsenlig Forskjel mellem Beskadigelse og ulovlig Benyttelse uden forsaavidt Bygninger o. dl. angik, hvis ødelæggelse eller Beskadigelse med eller uden Ild ovenfor er omhandlet, ligesom F. L. XV. 13 ogsaa henfører den i rent skadegjørende Hensigt foretagne Nedslaaen af anden Mands Ager til spellvirki (Fuldrets-Skade). Ellers medførte enhver Skadetilføjelse

paa anden Mands Grund, saavelsom ulovlig Brug af Grunden

↑ M. L. VII. 39: Nú skal engi lán hafa lengr en lét var; en ef hann hefir lengr, þá er hann sekr mørk silfrs við eiganda, ef sá krefr, er á, þat heitir fornæmi, nema løglig nauðsyn banni … En ef maðr tekr grip manns úléðan, hest eða skip, hvárt sem skip er meira eða minna, eyk eða aðra hluti þvílíka, bœti eptir laga-dómi þeim, er tekit var fyrir, eptir atvikum, hvat nauðsyn til dró þann, er tók, eða hver øfund þeim var í ger, eða hverr skaði þeim var ger, er tekit var fyrir, eða hvat manni sá er, er tekit var fyrir; bœti skaðabót, sem 6 skynsamir menn meta hánum, ok svá konungdóminum, ef þau atvik eru á. En ef maðr tekr skip manns, þá skal hann einni søk fyrir svara, fyrir sik ok úmaga sína. – VIII. 27: Nú lér maðr manni skip sitt eða hross, ok vill sá hafa at þørf sinni, er lét var, en hinn ferr til, er léði, ok tekr af hánum lánit, þá gjaldi hann tvá aura silfrs at áfangi, er átti skip eða hross. En ef hinn hefir lengr, en lét var, þá gjaldi hann áfang, tvá aura silfrs, þeim er skip eða hross á. – Denne Bødesats synes iøvrigt nærmest at være dannet efter Gulatingslovens þokkabót (divideret med 3). Under denne Benævnelse sammenblandes Anfanget længer nede i Lovstedet i flere Haandskrifter med Avindsboden for Beskadigelser.

[1] M. L. VII. 39: Nú skal engi lán hafa lengr en lét var; en ef hann hefir lengr, þá er hann sekr mørk silfrs við eiganda, ef sá krefr, er á, þat heitir fornæmi, nema løglig nauðsyn banni … En ef maðr tekr grip manns úléðan, hest eða skip, hvárt sem skip er meira eða minna, eyk eða aðra hluti þvílíka, bœti eptir laga-dómi þeim, er tekit var fyrir, eptir atvikum, hvat nauðsyn til dró þann, er tók, eða hver øfund þeim var í ger, eða hverr skaði þeim var ger, er tekit var fyrir, eða hvat manni sá er, er tekit var fyrir; bœti skaðabót, sem 6 skynsamir menn meta hánum, ok svá konungdóminum, ef þau atvik eru á. En ef maðr tekr skip manns, þá skal hann einni søk fyrir svara, fyrir sik ok úmaga sína. – VIII. 27: Nú lér maðr manni skip sitt eða hross, ok vill sá hafa at þørf sinni, er lét var, en hinn ferr til, er léði, ok tekr af hánum lánit, þá gjaldi hann tvá aura silfrs at áfangi, er átti skip eða hross. En ef hinn hefir lengr, en lét var, þá gjaldi hann áfang, tvá aura silfrs, þeim er skip eða hross á. – Denne Bødesats synes iøvrigt nærmest at være dannet efter Gulatingslovens þokkabót (divideret med 3). Under denne Benævnelse sammenblandes Anfanget længer nede i Lovstedet i flere Haandskrifter med Avindsboden for Beskadigelser.

[1]