Side:Brandt - Forelæsninger over den norske Retshistorie 1.djvu/345

Fra Wikikilden
Hopp til navigering Hopp til søk
Denne siden er korrekturlest


Besidderen og tilbyde ham hans Penge, hvilke derefter skulde udbetales i Gangfasten, Løverdagen i Syvugersfasten (Løverdag før Fastelavnssøndag)[1]. Sælgeren maatte efter F. L. XII. 7 have iværksat Løsningen inden et Aar; men han kunde ligesom efter G. L. forbeholde sin Ret ved at lyse i den hvert 20de Aar. Men Forsømmelse hermed havde efter F. F. Rettens endelige Tab til Følge. Omvendt skulde Kjøberen, naar han vilde have sine Penge, forlange dem om Høsten før Julen. Havde Besidderen ingen Vidner paa sit Kjøb, var det tilstrækkeligt, at han beviste, at han i de næstforegaaende 12 Maaneder havde bygslet og oppebaaret Landskylden af Jorden. Var der Tvist om, hvor stor Kjøbesum der i sin Tid var bleven erlagt for Jorden, og Besidderen ingen vidner havde derom, skulde Sælgeren med sin egen Ed sværge, at det, som han betalte, var lige saa meget, som han i sin Tid havde modtaget for Jorden. Var Jorden i Kjøberens Besiddelsestid bleven forbedret, tilkom der ham Godtgjørelse derfor; var den bleven forringet, skulde det erstattes efter uvillige Mænds Skjøn, jfr. XIV. 4.

  1. F. L. XII. 1: Ef maðr vill jørð sína selja at forsølu; sá er forsølumáli réttr, at slíkan eyri skal maðr taka sem hann reiðir; ok vill hinn, er á, jørð sína leysa, þá skal hann hafa boðit hinum fé sitt fyrir helgunótt ok eptir Mikjálsmessu, ok hafa reitt í gangføstu á þváttdegi sjauviknaføstu; en hinn skal reiða brent silfr eða gull móti jafnmiklu, sem hann mátti kaupa með því fé, þá er hann keypti jørðina með, ok þá gékk gull eða brent silfr. En ef hinn vill fé sitt hafa, þá skal hann beiða fjár síns fyrir helgu-nótt með váttum. … En ef hann fær eigi fé sitt, þá skal eyri leggja á fimm aura ok fylgja landsleigan, ok leggja á laga-leigu 12 mánaða hina næstu; en þat er laga-leiga, eyrir á fimm aura hverja. … En ef hann vill eigi lúka við hann, þá stefni hánum heim til jarðar þeirrar, er hann á fé fyrir, til stefnu ok þing síðan, ok kalli fullverði fyrir jørð þeirri, ok njóti vitnis síns alls á þingi ok æsti búenðr vápnataks, at hánum sé sjálfskeytt af jørðu svá mikit, sem hann tók leigu af, nema hann reiði hánum þá fé sitt. En ef féit stendr þá kyrt á 12 mánaði þá skal hann fara til annat vár eptir jól ok kalla fullt jarðarverðit, ef hann vill, ok stefni hánum heim til jarðar þeirrar til þingstefnu ok bjóði hann skeytingar. En ef hann vill eigi skeyta hánum jørðina, … þá skulu allir þingmenn veita hánum vápnatak; þá skal jørð hans vera svá heimil sem óðal hans.