Side:Brandt - Forelæsninger over den norske Retshistorie 1.djvu/343

Fra Wikikilden
Hopp til navigering Hopp til søk
Denne siden er korrekturlest


Terminen, havde ham som det synes, tabt sin Ret; dog kunde den fremdeles, som Odelsjord, løses for sit fulde Værd; men den tidligere Ejer kunde ogsaa forbeholde sig sin Ret til at løse for den betalte Sum, ved til den fastsatte Termin at erklære, at han formedelst Armod ikke formaaede at løse Jorden (lyse Pengemangel, jfr. Kap. 293); hvorefter han eller de øvrige Odelsfrænder i 20 Aar kunde gjøre Brug af Løsningsretten; men efter denne Tids Forløb maatte Lysningen gjentages, da i modsat Fald Jorden blot kunde løses for sin fulde Værdi. Benægtede Besidderen ved Lysningen, at Salget var sluttet under Forbehold af Løsningsret, maatte dette strax med vidner bevises; i modsat Fald tabte Lysningen sin Kraft (Kap. 276[1] jfr. 272). – Ved Maalejord gjældte ingen Præskription for Gjenløsningen, lige saa lidt som nogen Lysning her, som det synes, var fornøden. Den tidligere Ejer skulde med en halv maaneds Varsel stevne Besidderen til Jorden Torsdag i Paaskeugen til da at modtage sine Penge og fravige Jorden. Kom Løsningsmanden sednere, men dog inden Plog var sat i Jorden, kunde han vel fordre Udbyttet af Jorden, men Besidderen havde Ret til at forblive boende der det Aar; kom Løsningsmanden derimod først, efterat Vaaraannen var begyndt, havde Besidderen, uagtet han erholdt sine Penge, dog Ret til at vedblive Gaardens Brug og oppebære dens Indtægter

  1. Nú liggr jørð til stefnu, þá skal hann segja hanum fyrir of haust, ok gera bæði senn, ok stefna hanum til jarðar þórsdag í páskaviku, ef hann vill taka við aurum slíkum, sem váttar vitu at hann reiddi hánum; þá er vel ef þeir verða á þat sáttir, at hann stefnir hánum til jarðar ok til aura-tøku. En ef hann dylr þess, þá skal hann vátta sinna njóta, hversu hann sagði hánum fyrir jørðu, ok hversu hann til aura-tøku stefndi hánum; ef þat berst at fullu, þá skal hann njóta vátta sinna, hversu mikla aura hinn á í þeirri jørðu; þá skal hann hánum aura slíka bjóða, sem váttar hafa borit hánum vitni til; þá skal hann veita vørð jørðu sinni en hinn aurum. Nú liggr jørð um stefnu, ok liggr 20 vetr, ok hafa þeir enga lýsing þar á, þá er hon at óðrli orðin; þá má hann dula óðals ok kenna sér; þá skal hann þá jørð verja með dómi. Hann skal sœkja með árofum; nú eru þeir árofar, er við kaup þeirra váru; leysa aurum fullum þá jørð, nema lýsing hafi á verit á þeim 20 vetrum. Sú er full lýsing, er bæði játir kaupi ok sali.