Side:Brandt - Forelæsninger over den norske Retshistorie 1.djvu/272

Fra Wikikilden
Hopp til navigering Hopp til søk
Denne siden er korrekturlest


benytte fremmed Grund til der at landdrage og oplægge sin Fangst, dog ikke længere end til Paaske. Iøvrigt gaar Lovens Bestemmelser nærmest ud paa at forebygge Forurettelser mellem Fiskerne indbyrdes. Forkast forbydes, og Fangsten skal altid tilhøre den, som først udgav sit Toug. Hvor Nogen kastede Vad, var Andre imidlertid berettigede til at fiske med Garn indenfor, naar de blot ikke laa til Hinder for Vaddrættet[1].

Da Sildfiskerierne i Viken ved Midten af det 16de Aarhundrede begyndte at antage store Dimensioner, fornemmelig ved Marstrand, hver Udførselen gik op til et Kvantum af 50,000 Læster om Aaret, blev de snart Gjenstand for Regjeringens Opmærksomhed, og der udgaves en Række

  1. M. L. VII. 49: Ef menn fara í sildfiski, þá skal bæði verpa á akr ek eng ok hvar sem vill at orsekju, ek hafi af allt at sumarmálum. En ef hann hefir þá eigi allt af, þá á landsdróttinn hvárt sem hann vill, landnám eða sild þá er á liggr, ef hann hefir áðr fimtat af. En allan þann auslan, er fiskimenn gera í sildfiski framar en lofat er at løgum, bœti auslan allan, sem 6 skynsamir menn meta, hvárt sem er innangarðs eða utan; vilja þeir eigi þar bœta, leggi á landnám. … – 50: Standa skulu sóknir allar í sildfiski. En ef þeir fara brótt at úbœttu, þá er stýrimaðr í vørðslu fyrir háseta sína, hvar sem hann verðr staðinn, ok sœki stýrimaðr sitt af þeim er áðr eru sakir á gefnar. … – 51: Engi skal øðrum hrigðverpi gera; hafi sá varp, er fyrri rendi togum sínum, ok fiski þeim er hann gerði hrigðverpi. … En ef báðir í senn renna togum sínum ok kastast í móti, þá hafi þat hverr sem fær, ef hvárgi kastar yfir annan; en ef øðruvís verðr, hafi þat hálft, hvar er meira fiskir. En ef menn kasta løgnum til sildar, þa má hverr leggja undir kafla, er vill, þar til er kringar koma á land, ok ausi eigi fyrr sild or netjum En ef þeim er eigi frá visat, þá bjargi hverr sér með hverfum ok rodháfum, ok þó svá at þeir veita fulla bjørg hinum. En ef hinir vísa þeim frá ok ausa þeir sild lengr, þá eignast þeir sild alla, er kast áttu. … En ef nót spillir rétt netja-veiði, svá at kastar yfir kafla annars, eða sker fljót af, eða hvat netja-spell eða veiði er verðr af handvømmum hans nauðsynjalaust, fiski þeim er hann gerði veiði-spell ek bœti skaða, ef af verðr, eptir laga dómi ok øfundar-bót á ofan. En ef net kunnu saman at renna af straumum eða stormum, þá skal svá sundr skilja, at hvárgi fái skaða af, ef því kemr við. En ef því kemr eigi við, þa bœti skaða þann, er af verðr, nema báðir sé hjá.