Side:Brandt - Forelæsninger over den norske Retshistorie 1.djvu/270

Fra Wikikilden
Hopp til navigering Hopp til søk
Denne siden er korrekturlest


det ædle Vildt. (Hjort og Elgsdyr), hvilket alene maatte skydes i Tidsrummet 14 Dage før og 14 Dage efter St. Bartholomei Dag (10 August–7 September), og kun af Grundejeren selv, som dog ikke maatte fælde flere end 2 Dyr om Aaret. I enkelte af de anførte Kongebreve er Forbudet dog noget modificeret, saaledes Jagttiden bestemt til Tiden mellem St. Laurentii og St. Martini Dag (10 Aug.–11 Novbr.), eller Fredningstiden endog indskrænket til den Tid, Dyrene gaar med Kalv. Ved Kongebreve af 9 August 1579 og 31 Juli 1589 blev det ligeledes forbudt at fælde Renkalve om Foraaret.

Bestemmelserne om de Forsigtighedsregler, som skulde iagttages ved Gildre, er ovenfor omhandlede, og vedkommer os ikke her. Bjelke omtaler i sine Noter til Chr. IV.L. VI. 57, et Kongebrev af 1601 (?), hvilket dog ikke findes i Registranterne, hvorved det blev forbudt at udsætte Harestokke om Vaaren, efterdi nogle smaa Gjetergutter var komne til Skade derved. Et lignende Forbud af 14 Oktbr. 1602 mod at udlægge Forgift for vilde Dyr angiver derimod som sin Grund, at Los og Maard ikke skal komme til at æde deraf, og deres Skind, som Kongen skal have tilkjøbs, saaledes blive fordærvet (!). Ingen af disse Forbud synes heller at have holdt sig i Kraft.

Med Hensyn til Fiskeri var det Regelen, at Fiskeriet i Ferskvand udelukkende tilkom Grundejeren, med mindre Alders Tids Brug havde medført noget andet (G. L. 85 og 93; F. L. XIII. 9; M. L. VII. 48[1], Chr. IV. L. 44). At

  1. Hverr á vatn ok veiðistøð fyrir sínu landi, þá sem at fornu hafa verit, nema með løgum sé frá komit. … Engi skal fyrir øðrum veiðistøð spilla né banna, þar sem maðr hefir haft at fornu fari, eða vatn veita. En hvervetna sem menn eigu laxá saman, þá skal hverr gera veiðivél í sinni á, ok gera þó svá at fiskar megi fara upp á miðri á; því at ganga skal guðs gjøf til fjalls sem til fjøru, ef gengit vill hafa. En sá maðr er gerðir fyrir, þá skulu þeir menn, er fyrir ofan eigu, gera hánum fimtar-stefnu á þingi or at brjóta; en ef hann vill eigi or brjóta, þá skulu þeir æsta liðs til or at brjóta; bóndi hverr, er synjar tilfarar, sekr eyri silfrs við konung. En þeir er garð gerða í at úløgum, gjaldi þeim er fyrir ofan búa mark silfrs, ok þeir viðaðu veiði fyrir. Engi skal fara í annars á, nema hann vili þeim veiða er ána á, ok gjaldi þó landnám á ofan.