Side:Brandt - Forelæsninger over den norske Retshistorie 1.djvu/269

Fra Wikikilden
Hopp til navigering Hopp til søk
Denne siden er korrekturlest


(Kilde til Lovb. 3–14–38 og 6-15–5) tilhørte da Jorddrotten. Kongen var dog efter M. L. berettiget til frit at lade fange Falk paa hvilken Mands Grund, han vilde. Tog Nogen ulovlig Falk i Redet, skulde han bringe den tilbage og bøde Landnam; men var Falken bunden i Redet, ansaaes den, der tog den, som Tyv.

M. L. VII. 60 indeholder endel særegne Regler om Jagten paa Ikorn og Elgsdyr, som synes at have været særegne for Eidsivatingslagen, og som heller ikke er optagne i Chr. IV. L. – At gaa paa Ikornjagt i anden Mands Skov, selv uden Hund, var forbudt under Straf af 1 Marks Bod til Kongen og Landnam til Jorddrotten; dog var Enhver, naar han for sin rette Vej, berettiget til at skyde de Ikorne, som hans Hund maatte opjage. – Elgjagten synes at have været fri, hvor ikke Grundejeren udtrykkelig havde forbeholdt sig den; men Grundejeren tilkom Halvdelen af det Dyr, som blev fældet paa hans Grund. Paa Skid maatte imidlertid Ingen fare efter Elg paa fremmed Mark uden Grundejerens Tilladelse[1].

Ved Recessen af 1568 Art. 24, stadfæstet 28 Maj 1574 Art. 21, jfr. Kgbr. 11 Febr. 1573, 10 Marts 1574, 28 Aug. 1574, Reces 7 Oktbr. 1578 Art. 15, Kgbr. 9 Aug. 1579, 19 Juli 1582 og 31 Juli 1589, jfr. Chr. IV. L. VI. 57, blev der fra det Offentliges Side truffet Forføjninger til Fredning af

  1. Ef maðr ferr yfir land manns at vegferlum réttum, þá skal hann þann íkorna skjóta, sem han sér hunda á ferli hafa. En ef hann gerir aðrar vánir yfir land manns, þar sem íkorna-skógr er, bœti mark silfrs, hálfa konungi en hálfa þeim er land á, ok landnám á ofan. En skógarbúð er maðr á, ok er hon fjórum hneflum timbrað, hon er hálfa ðyrri. En ef maðr gengr á elgskóg manns eða gildrar þiðra eða ótra, bœti eptir laga dómi. Elgir allir skulu frið hafa fyrir þeim mønnum er á skíðum renna, allt innan takmarkar þess er jørð á. En ef menn skjóta elgi eða veiða utan takmarka, þá er sektarlaust við konung, ok svá ef í gørðum eða gildrum veiði. En hverr er á skíðum rennir at veiða elgi at úleyfi þess er á jørð, gjaldi eptir laga dómi. Dýr hvert hafi sá hálft er skýtr, en hinn hálft er jørð á undir. Skulu austmenn sekjast svá sem þeir, er í Noregs konungs ríki búa, ef þeir skjóta í Noregs konungs ríki eða fella þar. Þessi friðr skal standa um alla þessa løgsókn ok svá langt austr, sem Noregs konungs ríki stendr.