Side:Brandt - Forelæsninger over den norske Retshistorie 1.djvu/250

Fra Wikikilden
Hopp til navigering Hopp til søk
Denne siden er korrekturlest


ningerne længere finde Sted uden med Kongens Tilladelse, se G. L. 145; F. L. XIV. 7 og 8; M. L. VII. 61 og 62, Chr. IV. L. 58 og 59, der forbyder at opdyrke Almenning uden Tilladelse af Kongens Ombudsmand under Straf af at have hele Udbyttet forbrudt[1]. Hermed var det imidlertid ingenlunde Meningen at lægge nogetslags Hindringer ivejen for Landets fortsatte Bebyggelse; de anførte Lovsteder viser tvertimod, hvor villigen saadan Tilladelse til at rydde i Almenningen meddeltes, ligesom ogsaa, at, naar den var meddelt, de saaledes opryddede strækninger ganske udgik af Almenningen og blev, som Gulatingsloven kalder det, «Bygd». Saadan Bebyggelse synes dog aldrig at have kunnet finde Sted til Fortrængsel for de allerede okkuperede Sætre; men herom var der vel heller aldrig i hine Tider Tale, og saa ledes maa man forklare sig, at denne Indskrænkning, der ligefrem ligger i Forholdets Natur, ikke udtrykkelig er udtalt for i Lovb. 3–15–8 Slutn., ligesom den heller ikke findes

  1. G. L. 145: Hverr maðr skal neyta vatns ok viðar í almenningi. Sinn almenning skal hverr hafa, sem at fyrnsku hefir haft. En ef bygð gerist í almenningi, þá á konungr. Ef þar er akr ok eng ok garði um lokit, þá á hann svá lángt frá garði, sem hann má kasta sniðrli sínum, en síðan er almenningr. Rek þá øll, er reka í almenninga, þá á konungr. – F. L. XIV. 8: Konungr má byggja almenning hvárgi er hann vill. En hinn, er tekr, skal verpa garði um fyrstu 12 mánaði, ok eiga engan kost at þoka optar, ok hafa sniðilsverp í frá garði allstaðar til garðs sér. Sláttur allar, er í almenningi verða, skal sá hafa þá 12 mánaði, er fyrst kemr ljá sínum á. Sel skal hverr gera sér í almenningi er vill, ok sitja í sumarsetri ef hann vill. En ef han sær í almenningi ok tekr eigi af konungs mønnum, þá á konungr bæði korn ok svá hey, er þar er slegit. … Ef tveir menn ganga senn í eina sláttu, hafi báðir þat er þeir slá; en ef þá skilr á, hvárr þeirra orti fyrri á, hafi sá sitt mál, er sannar með eiði sínum eins, nema hinn hafi vátta á móti. Fiskivøtn í almenningum eru øllum jafnheimil. Timbr ok fjalviðr má liggja, meðan er þess þarf við, innan 12 mánaða í almenningi; en um allt annat, þá sé þat eitt høggvit, er or komi at aptni; eða sé øllum jafnheimilt – 9: Dýrgarða skal gera hverr er vill í almenningi, svá at eigi spilli veiðivan annars. Eigi skal nærmeir gera en eigi megi heyra høgg til garðs þess er stendr; gera skal er annars garði ef hann vill.