Side:Brandt - Forelæsninger over den norske Retshistorie 1.djvu/179

Fra Wikikilden
Hopp til navigering Hopp til søk
Denne siden er korrekturlest


Jorden paa samme Maade, som sælgeren skulde have gjort, og med samme Virkning til de odelsberettigede, og, hvis disse da ikke vilde løse Jorden til det fastsatte stevne (1 Maaned efter Lovbydelsen), beholdt han Jorden lige saa uryggeligt, som om han selv var Odelsmand. – Ifølge F. L. XII. 6 skulde ingen Mand lovbyde odelsjord til Kvinde eller omvendt (jfr. IX. 21). Denne Regel, der maatte medføre, at ingen Kvinde kunde rygge noget af en Mand foretaget Salg eller omvendt, hævedes udtrykkelig ved M. L. VI. 7.

Ved M. L. undergik Reglerne om Ættens Forkjøbsret imidlertid tvende væsenlige Forandringer. Først blev den Sum, hvorfor Odelsmanden skulde have Ret til at faa den lovbudne Gaard kjøbt, ikke den Pris, som en Fremmed vilde give, men Gaardens Taxtværdi efter 6 Mænds Skjøn, se M. L. VI. 4 og 5 jfr. 8 Slutn. – Dernæst blev der indrømmet Frænderne Ret til uanseet Lovbydelsen at forbeholde sig sin Forkjøbsret eller, i Tilfælde, sin Løsningsret, selv fra andre, fjernere odelsberettigede Medlemmer af Slægten, ved at lyse Forfald.[1] Disse var: 1) Pengemangel; dette Forfald maatte lyses hvert 10de Aar, i hvilket Tilfælde Odelsmanden kunde

  1. M. L. VI. 4: Ef maðr vill óðalsjørð sína selja, þá skal með þessum hætti óðal bjóða, at fara til þings þar sem jørð liggr, þá er sýslumaðr er á þingi, ok tala svá hátt, at allir heyri, þeir sem þar eru, ok nefna eignina á nafn með þessum orðum: Eign þessur er óðal mitt er, ok ek verðr nú at selja, þá býð ek øllum mínum frændum þeim, sem til lausnar eru komnir, ok gerir ek til stefnu øllum óðalsmønnum, þeim fyrst er nánastir eru, ok eiga þó allir óðalsmenn boð á, at leysa með slíkum verðaurum, sem 6 skynsamir menn meta, ok ek gerir til laga stefnu til verðs lyktingar. Ok svá skal laga stefna vera, at þeir hafi leyst jørð þá innan 6 mánaða nauðsynjalaust. En þessar eru nauðsynjar: ef maðr er félauss ok lýsir hann því á hverjum 10 vetrum innan 60 vetra, at hann er sýnn at brigðarmanni ok hans óðal er. En ef hann kann fé at fá, þá gángi hann til óðals síns, þó at sá hafi leyst, er hánum var næstr at óðali. Sú er ønnur nauðsyn, ef maðr er utanlands, ok svá ef konungr gerir mann erenda sinna, eða er maðr sjúkr eða sárr, ok svá ef maðr vissi eigi, at sú jørð var boðin. Nú ef nokkurr hefir leyst undan þessum mannum sín óðul, þau er þeir eigu løgliga at hafa ok at leysa, þá skulu þeir leysa aptr innan þeirra 12 mánaða er þeir koma heim, ok þeir verða varir við, at sú jørð var boðin.