Side:Brandt - Forelæsninger over den norske Retshistorie 1.djvu/178

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest

nære Odelsarvinger, f. Ex. flere Sønner, siges ikke. – Havde Besidderen, naar Odelsmanden meldte sig, skiftet Sind, og nu ikke vilde sælge den lovbudne Jord, maatte han efter F. L. XII. 4 og M. L. VI. 5 i Erstatning for Kjøbets Ophævelse (kauprof) til Odelsmanden erlægge 10 pCt. af Kjøbeprisen. G. L. har Intet herom, men bestemmer blot i 287, at hvis Odelsmanden indfandt sig Thorsdagen i Paaskeugen, men Besidderen udeblev, kunde hin fordre Jorden kjøbt efter skjønsomme Mænds Vurdering, hvad enten Besidderen vilde eller ikke. Dersom Odelsmanden sednere igjen vilde sælge Jorden, var han efter F. L. XII. 4 og M. L. VI. 5 forpligtet til først at byde den til dens forrige Ejer[1].

Meldte der sig Ingen efter Lovbydelsen, eller Ingen vilde give saa meget for Jorden, som der var budet, kunde Ejeren frit sælge den til hvem han vilde, og Kjøberen kunde siden ikke mere rygges, se G. L. 276[2], jfr. 287 Slutn.[3] og 277[4]. At ogsaa efter F. L. Lovbydelsen var endelig præskriberende for Ættens Forkjøbsret, fremgaar klart deraf, at ifølge XII. 4[5] den fremmede Kjøber af Odelsjord, hvis Lovbydelse var forsømt, havde Adgang til selv at lovbyde

  1. ↑ F. L. XII. 4: Ef sá tortrýggvir, er selja vill, hverr aura þá eigi, er hinn vill fyrir jørðina greiða, þá sveri sá er kaupa vill, at hann hefir þat í sinni ætlan at kaupa sér til óðals ok eigi með arfsvikum undir annann, ok kaupi slíkt, sem þá hefir hann verð til, ok eigi ekki boð optarr á. En verði hánum fúst eða falt óðal þat, er hann keypti, þá skal bjóða enn aptr hinum, er hann keypti af, ef hans óðal var. En hann skal jørð selja, sem hánum er þá boðit við, ok hann vill sverja, at hánum var boðit við.
  2. ↑ Nú ef hinn vill eigi svá kaupa, þá skal hann selja til heimils hveim sem hann vill.
  3. ↑ Þá er þeim jørð úheimil er kaupir, efóðalnautar koma til þórsdag í páskaviku.
  4. ↑ Nú ef hinn kallar boðrna, ok leiðir hann vátta þar fram, at jørð var boðin løgboði, þá skal hann jørð hafa, sem han keypt hafði.
  5. ↑ Nú kaupir maðr óðalsjørð úbodna, þá skal hann bjóða at jafnfullu sem óðalsmaðrinn ok með sama hætti. En ef ódalsmenn leysa eigi at aura stefnu, þá hafi hann jørð jafnheimila sem óðalsmaðr bygði. – Jfr. Aschehoug, i Norsk Tidsskrift for Videnskab og Litteratur 1854 S. 218–222.
Hentet fra «https://no.wikisource.org/w/index.php?title=Side:Brandt_-_Forelæsninger_over_den_norske_Retshistorie_1.djvu/178&oldid=185133»