SEKSOGTREDEVTE KAPITEL
Chesney Wold.
Charley og jeg tok ikke ut alene på vår ferd til Lincolnshire. Min formynder hadde bestemt sig til ikke å tape mig av syne før jeg satt trygt i mr. Boythorns hus; så fulgte han oss, og vi var to dager på veien. Jeg syntes hver luftning og hver duft, hver blomst, hvert blad på trærne, hvert gress-strå, hver farende sky, alt i naturen var skjønnere og mer underfullt enn noen gang før. Dette var det første jeg hadde vunnet ved min sykdom. Hvor lite jeg hadde tapt når den vide verden var så tull av glede for mig!
Min formynder vilde reise tilbake straks, og derfor fastsatte vi en dag da den kjære venninnen min skulde komme. Jeg skrev et brev til henne som han tok vare på; og han forlot oss en halv time efter vi var kommet frem, en deilig aften tidlig på sommeren.
Om en god få hadde bygd huset med en sving av tryllestaven sin, og jeg hadde vært en prinsesse og den elskede guddatteren hennes, kunde jeg ikke blitt tatt mer hensyn til. Så mange forberedelser var gjort, og alt viste hvor godt mine små ønsker var blitt husker, så jeg kunde ha satt mig ned rent overveldet mange ganger før jeg pånytt hadde besøkt halvparten av værelsene. Jeg gjorde noe bedre enn det; jeg viste det alt sammen til Charley. Charleys fryd gav min ro, og da vi hadde hatt en spasertur i haven, og Charley hadde uttømt hele sitt forråd av beundrende ord, var jeg så fredfullt lykkelig som jeg burde være. Efter teen kunde jeg derfor si til mig selv: «Esther, nu tenker jeg du har såpass vett at du kan skrive et takkebrev til verten din.» Han hadde lagt
