skjult noe for dig. Jeg har ikke hatt dette brevet mer enn et kvarter ennu.»
«Gamle jente,» mumler mr. Bagnet efter en kort pause, «si ham min mening.»
«Å, hvorfor giftet han sig ikke,» svarer mrs. Bagnet halvt leende og halvt gråtende, «så hadde han ikke kommet i denne ulykken.»
«Den gamle jenten sier det riktige,» sier mr. Bagnet.
«Nuja,» svarer kavaleristen, «her står jeg nu og er ikke gift. Hvad skal jeg gjøre? Dere ser alt jeg har omkring mig her. Det er ikke mitt; det er deres. Si bare fra, og jeg skal selge rubb og stubb. Tro ikke jeg vil la dig eller dine i stikken, Mat. Bare jeg hadde visst noen som vilde kjøpe dette gamle skramlet!»
«Gamle jente,» mumler mr. Bagnet, «la ham få vite litt til av meningen min.»
«George,» sier den gamle jenten, «De er ikke så meget å laste når en tenker sig om, uten for De noen gang tok til med denne forretningen uten å ha kapitalen.»
«Ja, det var likt mig, det vet jeg!» sier den angrende kavaleristen og ryster på hodet.
«Stille!» sier mr. Bagnet. «Den gamle jenten sier min mening riktig nok — hør mig til ende!»
«Det var da De aldri skulde ha bedt om den kausjonen, George, og da De aldri skulde ha fått den, alt vel betenkt. Men gjort er gjort. De har alltid vært en hederlig og bentfrem kar så langt Deres evner nådde, bare litt flyktig Men De må innrømme det er bare naturlig vi blir engstelig når vi har sånt hengende over hodet på oss. Så, glem og tilgi det, George!»
Mrs. Bagnet gav ham sin ærlige hånd og mannen sin den andre. Mr. George gir hver av dem sin og holder dem mens han taler.
«Jeg forsikrer dere det er ikke noe jeg ikke vilde gjøre til å få denne vekselen ut av verden. Men alt jeg har vært i stand til å skrape sammen, har gått hver måned til å holde det gående. Vi har levd tarvelig nok her, Phil og jeg. Men skytebanen er ikke akkurat det vi hadde ventet. Det var galt av mig å overta den? Javel, det var galt. Men jeg blev på en måte drått inn 1 det, og jeg tenkte
