der, og kunde ikke få noen leilighet der nu; men det har du.»
«Du må så gjerne få den,» svarer vennen hans.
«Så gir du virkelig op alt sammen, Tony?» sier mr. Guppy.
«Du har aldri sagt noe mer sant enn det i hele ditt liv,» svarer Tony med overbevisende fasthet.
Mens de taler sammen sånn, kjører en drosje inn i kvartalet; på kuskesetet viser en svært høi hatt sig for offentligheten; og inne i vognen sitter den ærverdige mr. Smallweed og mrs. Smallweed, ledsaget av datteren Judy. Selskapet ser ut til å ha det svært travelt, og da den høre hatten — som pryder den unge mr. Smallweed — stiger ned, stikker den gamle mr. Smallweed hodet ut og brøler til mr. Guppy: «God dag, sir! God dag!»
«Hvad i all verden har den kjeltringen og familien her å gjøre på denne tid?» sier mr. Guppy og nikker kjent.
«Min kjære herre,» sier bestefar Smallweed, «vil De gjøre mig en tjeneste? Vil De og vennen Deres være så god å følge mig til vertshuset her i kvartalet, mens Bart og søsterens hans kommer efter? Vil De gjøre en gammel mann den tjenesten, sir?»
Mr. Guppy ser på vennen sin og gjentar grublende: «Vertshuset her i kvartalet?»
«Der er betalingen Deres,» sier patriarken til kusken. «Bed mig ikke om en penny mer, ellers skal jeg hevne mig på Dem på lovlig vis. — Min kjære unge mann, far lempelig med mig! Tillat mig å holde Dem omkring halsen. Å, herregud, herregud! — benene mine!»
Det er bra Sols Arms ikke er lenger borte, for mr. Weevle ser rent apoplektisk ut før de har tilbakelagt halvveien. Men han utfører da sin part av opgaven, og den godhjertede gamle mannen blir plasert efter sitt eget ønske i salongen i Sols Arms.
«Å, herregud, herregud! — benene mine!» stønner mr. Smallweed og ser sig forpustet omkring fra lenestolen. «Sett dig, din dansende, flaksende, hoppende papegøie! Sett dig!»
Dette siste gjelder mrs. Smallweed, som just flakser omkring og støter til alt som kommer i veien for henne.
