TREOGTREDEVTE KAPITEL
Uventede krav.
Mr. Weevle og vennen hans, mr. Guppy, befinner sig ved baren i Sols Arms, og mr. Bogsby, verten, finner de er verdt alt han kan skaffe dem, bare de vil bli der. «Gi ordrene deres, dere to herrer,» sier han, «og vær så god, de kan få alt dere bare setter navnet under.» Opmuntret sånn, setter de — og særlig da mr. Weevle — navnet sitt under så mange ting, at de i tidens løp finner det vanskelig å sette navnet sitt under noe helt tydelig. Likevel gir ke alle nykommere stadig en ny versjon av nattens begivenhet, hvad de sa, hvad de tenkte, og hvad de så. Sånn går natten, og hele kvartalet er stadig på benene, trakterer og blir traktert, så lenge de har noe å traktere for. Sånn går natten, og sånn kommer dagen. Og dagen kan se, endog med det sløve London-øiet sitt, at hele kvartalet har vært oppe hele natten. Og nu våkner nabostrøket også og begynner å høre om det som har hendt, og kommer strømmende inn, halvt påklædd, for å spørre. To konstabler og en brandmann har nok med å holde vakt ved døren.
«Herregud, minc herrer!» sier mr. Snagsby, han kommer inn. «Hvad er det jeg hører?»
«Nå, det er sant,» svarer. den ene konstabelen. «Det er det det er. Så, gå videre der!»
«Å, herregud, mine herrer,» sier mr. Snagsby, «jeg var utfor døren der i går aftes mellem klokken ti og elleve og talte med den unge mannen som bor til leie her.»
«Jaså?» svarer konstabelen. «De finner den unge mannen i vertshuset. Så, gå videre nu!»
