FIREOGSEKSTIENDE KAPITEL
Begynne på verden.
Rettssesjonen var begynt, og min formynder fikk en meddelelse fra mr. Kenge at saken vilde komme fore om to dager. Jeg hadde håp om at testamentet vilde sette bølger rundt sig, og Allan og jeg bestemte oss derfor til å gå ned i retten den morgenen. Richard var ytterst ophisset, og så svak og nedbrutt at Ada, stakkar, virkelig trengte sårt til å få støtte. Men hun så frem til den hjelpen som om kort tid nu vilde komme til henne, og hun lot sig ikke bøie.
Det var i Westminster saken skulde fore. Den hadde vært fore der hundre ganger før, tør jeg si; men jeg kunde ikke fri mig fra den tanken at den kunde kanskje komme til en avgjørelse nu. Vi gikk hjemmefra like efter frokost for å være i Westminster Hall i god tid. Men på veien møtte vi Caddy Jellyby i den vesle vognen hun leide nu til å kjøre omkring til de mange elevene sine i; og hun var så glad ved å se mig efter de store begivenhetene, at hun heftet oss så lenge, at dagens forretninger var begynt da vi kom til Westminster Hall. Og det som verre var, kanslerretten var så fylt av en menneskesverm at vi hverken kunde se eller høre hvad som foregikk der inne. Det tyktes være noe pussig, for nu og da hørte vi latter og ropet: «Stille!» Det var visst noe meget interessant også; for alle puffer og strevde for å komme nærmere.
Vi spurte en herre ved siden av oss om han visste hvad sak det var som var fore nu. Han sa det var Jarndyce og Jarndyce. Vi spurte ham om han visste hvad som
