vårt eget hus i besiddelse, det var avhengig av Richard og Ada.
Næste dag reiste vi hjem alle tre. Straks vi kom til byen, gikk Allan bent til Richard for å bringe ham og min kjære Ada disse gledelige nyhetene. Min formynder og jeg gikk hjem, og der fant vi at en ung mann hadde vært der tre ganger i dagens løp og spurt efter mig. Han hadde lagt igjen beskjed siste gang at han vilde komme igjen klokken ti om kvelden, og kortet sitt: Mr. Guppy.
Klokken ti kom han også. Han blev forvirret da han fant min formynder hos mig, men fattet sig snart og sa:
«Vil De tillate mig å presentere min mor, mrs. Guppy fra Old Street Road, og min spesielle venn, mr. Weevle; det vil si, hans virkelige navn er ærlig og opriktig Jobling.»
Min formynder bad dem sette sig, og det gjorde de.
«Nuvel, mr. Jarndyce,» begynte mr. Guppy efter en pause, «jeg tenkte helst jeg skulde møtt miss Summerson alene. Men miss Summerson har kanskje nevnt for Dem at det har hendt noe mellem oss ved en tidligere anledning?»
«Miss Summerson,» svarte min formynder smilende, «har nevnt noe sånt for mig.»
«Det gjør saken lettere,» sa mr. Guppy. «Sir, jeg har gjennemgått min læretid hos Kenge og Carboy, og jeg tror til alle parters tilfredshet. Jeg blir nu tillatt å komme på listen over sakførere, og har løst min bevilling, som det vil være mig en fornøielse å vise Dem, sir.»
«Takk, mr. Guppy,» svarte min formynder, «jeg er fornøid som det er også.»
«Jeg har ikke noen kapital selv,» fortsatte mr. Guppy; «men min mor har en liten formue i form av en årspenge. Visse forbindelser har jeg også. Nuvel, kort sagt, sir, jeg har ikke noen innvendinger mot å si at miss Summersons billede for tiden er prentet på mitt hjerte, og at jeg gjorde henne et ekteskapstilbud.»
«Jeg har hørt det,» svarte min formynder.
«Omstendigheter som lå utenfor min kontroll,» fortsatte mr. Guppy, «svekket dette billede for en tid. Men jeg ønsker å vise miss Summerson at jeg kan stige til en
