TOOGSEKSTIENDE KAPITEL
Stål og jern.
Georges skytebane er til leie, og inventaret solgt, og George selv er på Chesney Wold; han følger sir Leicester på rideturene hans og rir meget nær tømmene hans, på grunn av den usikre hånden han styrer hesten sin med. Men i dag er George ikke sånn sysselsatt. Han er på reise i dag i jerndistriktet lenger nord for å se sig om.
Da han kommer inn i jerndistriktet lenger nord, er det slutt på de friske grønne skogene som dem på Chesney Wold. Kullpøler og askedynger, høie skorstener og rød teglsten, ild og tunge kullskyer blir det karakteristiske ved landskapet. Her rir da kavaleristen frem og ser sig om.
Til slutt, ved en sort bro over en kanal i en travel by, stopper kavaleristen, svertet av støvet fra kullveiene, hesten sin, og spør en arbeider om han kjenner til navnet Rouncewell her omkring.
«Nå,» sier arbeideren, «kjenner jeg til mitt eget navn?»
«Er det så velkjent her, kamerat?» spør kavaleristen.
«Rouncewell ja? — Nå, De har rett.» *
«Og hvor er det å finne nu?» spør kavaleristen.
«Banken, fabrikken, eller huset?» vil arbeideren vite.
«Hm! Tror De jeg finner mr. Rouncewell i fabrikken?»
«Det er ikke godt å si hvor De finner ham, eller sønnen hans, selv om kontraktene hans ikke har ført ham ut av byen.»
Og hvor er fabrikken? Nå, ser han de skorstenene der — de høieste? Ja, han ser dem. Vel, hold kursen bent på dem. Det er Rouncewells.»
Kavaleristen sier takk og rir langsomt videre. Han
