«Så er ikke Richard kommet ennu?» sa jeg. «Det gleder mig, for jeg var redd jeg var litt sent ute.»
«Nei, han er ikke kommet,» svarte miss Flite. «Han har en lang dag i retten. Jeg forlot ham der, sammen med Vholes. De liker ikke Vholes, håper jeg? Jeg liker ikke Vholes. Farlig mann!»
«Jeg er redd De ser Richard oftere enn noen gang nu?» så jeg.
«Ä, kjæreste Dem,» svarte miss Flite, «hver dag og hver time. De vet det jeg fortalte Dem om tiltrekningskraften til lordkanslerens bord? Kjære, næst efter mig selv er han den stadigste procederende i retten. Han begynner rent å bli til moro for det vesle selskapet vårt.»
Det gjorde mig rent syk å høre dette fra den stakkars gale kvinnen; enda noen overraskelse var der ikke.
«Kort sagt, min høit vurderte venn,» fortsatte miss Flite, «jeg må fortelle Dem en hemmelighet. Jeg har gjort ham til min testamenteksekutor. Utnevnt, innsatt og utpekt ham. I mitt testamente. Ja-a!»
«Virkelig?» sa jeg.
«Ja-a,» gjentok miss Flite, «min eksekutor, administrator og fullmektig. Jeg har tenkt at blev jeg utslitt, vil han ennu være i stand til å passe på denne dommen. Han som er der så til stadighet.»
Der fikk mig til å sukke å tenke på ham.
«Engang tenkte jeg å utnevne, innsette og utpeke Gridley, stakkar. Han var også til stede alltid. Men han blev utslitt, stakkars mann, så jeg har utnevnt hans efterfølger. Nevn det ikke! Dette er i fortrolighet.»
Den stakkars sjelen kysste mig, og gikk. Dette var ikke noen særlig opmuntrende forberedelse til besøket mitt, og jeg kunde god: ha undvært mr. Vholes' selskap, da Richard hadde ham med sig til middag. Enda den var meget enkel, var både Ada og Richard ute en stund og hjalp til med å få ferdig det vi skulde spise og drikke. Mr. Vholes nytter dette høvet til å få en lavmælt samtale med mig. Han kom borttil vinduet der jeg satt og begynte med å tale om Symonds Inn.
«Et trist sted, miss Summerson, for dem som ikke har sitt offentlige yrke her,» sa mr. Vholes.
