kunde la oss vite han hadde steget til officer; og da han ikke gjorde det, vet jeg han holdt sig for ringere enn oss og ikke vilde være en vanære for oss. For han hadde et løvehjerte, det hadde min George, fra han var bare gutten!»
Og nu skulde hun se ham igjen, og det i fengslet!
Men mrs. Bagnet forteller omstendelig hvordan George hadde tilfeldigvis sett en fin gammel dame i sakførerens kontor, og at den gamle damen hadde mint ham så om moren. Og hun hadde sagt til Mat om kvelden: «Jeg skal våge femogfirti pund at den gamle damen er mor hans!» Og hun hadde spurt og spurt til hun hadde fått greie på at den gamle damen var mrs. Rouncewell, husholderske på Chesney Wold.
«Gud velsigne Dem, og takk!» sier mrs. Rouncewell.
«Kjære Dem da!» roper mrs. Bagnet. «Det er da ikke mig å takke. Men husk på, frue, at når De møter George, så må De få ham til å søke all hjelp han kan få — for Deres skyld — så han kan fri sig fra denne anklagen som han er like uskyldig i som De og jeg.»
«Han skal få hjelp,» sier mrs. Rouncewell, «all den hjelp en kan få i verden! Jeg vil bruke alt jeg eier og takke til, Og sir Leicester vil gjøre sitt beste, og hele familien vil gjøre sitt beste. Jeg — jeg vet noe, kjære; og jeg skal komme frem med min egen appell, jeg, mor hans, som har vært skilt fra ham i alle disse årene, og nu finner ham i et fengsel til slutt!»
Men ikke forstår mrs. Bagnet hvorfor den gamle damen vrir hendene og mumler frem for sig: «Mylady, mylady!»
Natten svinner, dagen bryter frem; de når London og stiger ut av vognen. De tar veien til fengslet; men da de nærmer sig det, finner de døren åpen; en vaktmann kommer ut og lar dem gå inn, uten å si et ord.
George sitter ved bordet sitt og skriver; han tror han er alene og løfter ikke hodet. Den gamle husholdersken ser på ham. Ikke en rasling i klærne hennes, ikke et ord røper henne; bare de rastløse hendene viser hvad hun føler; men de er veltalende nok. Mrs. Bagnet forstår dem. De taler om takknemlighet, glede, sorg, om håp, og uslukkelig kjærlighet. Så gripende taler de at tårene